Klassekampen "I dag" 09-12-2010
Walid al-Kubaisis film ”Frihet, likhet og det muslimske
brorskap” har fått hard medfart. I filmen framstiller Al-Kubaisi seg som en
kjempende humanist, men i følge kritikerne har han endt som en reaksjonær
formidler av konspirasjonsteorier. Det er på tide å rydde litt i argumentene.
Når den gjelder den journalistiske formen, er det mye å kritisere.
Både innledning og avslutning er ulidelig pompøse, og han er unøyaktig i
personangrepene. Han kunne også hatt godt av et kurs i kildebruk, siden han nesten
bare intervjuer egne meningsfeller.
Men filmens hovedbudskap står fast. Ingen av kritikerne har avkreftet
at Det muslimske brorskap bærer en drøm om å gjenreise kalifatet og erobre
Europa for islam. I følge Midtøstenkjennerne er dette bare en drøm de henter
fram i festtalene, og det skal skje gjennom misjon. Men det er alltid viktig å
minne om innholdet i politiske festtaler, og misjonærer bør man gå nøye etter i
sømmene. Og det er ingen tvil om at brødrene ønsker en islamsk stat i Egypt,
styrt av sharialover.
Den sentrale scenen i al-Kubaisis film er samtalen med
brorskapslederen Mohammed Mahdi Akef, hvor Akef demonstrerer sin forakt for
menneskerettighetene. Han framstiller dem som ubetydelige i forhold til islam. Dette
må nødvendigvis føre til at menneskerettighetene underordnes sharialoven, og
ikke omvendt. En slik holdning til menneskerettigheter gjør Brorskapet til en
antidemokratisk og autoritær bevegelse. Selv om de krever demokrati når de
slåss mot regimet i Egypt, vil slike holdninger gjøre dem til enda en bevegelse
som bruker kravet om borgerrettigheter til å fjerne demokratiet. Slike
bevegelser har vi sett før i historien. Jeg skal ikke nevne den verste, men
minner om at AKP(m-l) hadde det på programmet her hjemme.
Misjonsvirksomheten blant ikke-muslimer er liten, men Brorskapet
driver indremisjon i muslimske miljøer. Det er derfor ikke kristne nordmenn,
men norske muslimer som bør være engstelige hvis Brorskapets norske sympatisører
har de samme holdningene som Akef. Hans budskap vil stigmatisere alle muslimer,
fordi det gir substans til muslimhaternes påstand om at alle muslimer er
potensielle fiender av demokratiet. Slik er det som kjent ikke. Al-Kubaisi er
selv troende, og har vist at også muslimer kan kritisere islamister.
Bak de såkalte talsmennene er de muslimske miljøene lukket.
Det er på tide med en politisk utlufting, for å isolere antidemokratiske
strømninger. Hvis al-Kubaisis film kan åpne for en slik debatt, bør alle norske
muslimer være ham evig takknemlig.