Da Carl I. Hagen stilte som ordførerkandidat i Oslo
tidligere i høst, ble han spurt om hvordan FrP skulle gå fram for å stille sine
krav til innvandrerne. Han svarte at de skulle gå ut og snakke med
innvandrerne, og fortelle hvordan vi vil ha det her i Norge. Nå er det litt
uklart hvem ”vi” er i denne sammenhengen. Men bortsett fra dette, er forslaget
til Hagen et av de mest fruktbare politiske utspillene det siste tiåret.
Et av de store problemene i innvandringspolitikken er de
usynlige kulturelle barrierene som gjør at innvandrere og mer tradisjonelle
nordmenn ikke har noen god dialog om viktige spørsmål. Siden mange FrP-velgere
bor i områder med høy innvandrertetthet, er de godt egnet til å gjøre noe med
dette problemet. La oss derfor tenke oss at alle FrP-velgere i landet følger
partiveteranens oppfordring, forlater godstolen og oppsøker innvandrerfamilier
i nabolaget.
FrP er opptatt av lov, orden og folkeskikk. De vil
selvfølgelig oppføre seg høflig når de ringer på døra. Alle FrP-ere vet av egen
erfaring hvor lite fruktbart det er når radikale bedrevitere doserer for dem på
en nedlatende måte. Det hjelper ikke å rope noen krav inn gjennom en halvåpen
dør og stikke av. Den som vil nå fram må bygge tillit. Det vil si at de må
hilse vennlig, si ja til å komme inn, lytte og være hyggelig. FrP-erne må lære
innvandrernaboene å kjenne, før kravene blir stilt. Det krever gjentatte besøk.
Underveis må de sikkert hjelpe til, både med språk og praktiske gjøremål.
Først når tilliten er etablert, går det an å diskutere
følsomme kulturelle spørsmål. De dypeste konfliktene har som regel med
familiepolitikk å gjøre. De utsendte FrP-erne vil raskt oppdage at de har
meningsfeller i konservative innvandrermiljøer. Både muslimer og tamiler (som
også holder streng kustus på familiene sine) er stort sett tilhengere av de
familieverdiene som står så sterkt i FrP.
Dersom FrPs velgere følger Hagens forslag, vil de gi et
viktig bidrag til norsk integreringspolitikk. Prosjektet er likevel ikke helt
risikofritt. Noen innvandrere vil begynne å stemme på FrP. FrP-velgerne på sin
side risikerer å få smaken på eksotiske matretter. De kan kanskje få mørkhudete
venner. Det kan til og med gå så galt at FrP-velgerne blir integrert selv, i
verdens mangfoldige vev av kulturell variasjon.
