Magne Lindholms hjemmeside

Høsten 2008 gikk det en debatt i tidsskriftet Prosa, med avlegger i Aftenposten, om det var nødvendig med en egen forlagsetikk. Utgangspunktet var en kronikk og artikkel av forlagsdirektør Ida Berntsen, hvor hun påsto at det ikke var nødvendig med en slik. Uheldigvis for Berntsen slo Dagbladet og VG opp enkelte deler av Mia Gundersens selvbiografi nesten samme dag som kronikken sto i Aftenposten. De var saftige oppslag på første side, der det  ble insinuert en del saftige sexspekulasjoner om Kjell Inge Røkke. Oppslagene ble klaget inn for PFU, og avisene krøp til korset og beklaget. Det er mye stygt å si om disse presseoppslagene, men hva skal man si om forlaget som leverte råstoffet til insinuasjonene gjennom boka?

Paul Bjerke, som var stipendiat i presseetikk på Høgskolen i Volda på dette tidspunktet, skrev et motinnlegg i Prosa. Det ble trykt i kortform som kronikk i Aftenposten. Denne kronikken syntes jeg var så god at jeg ville bruke den som eksempel på en vellykket kronikk. En av årsakene til at jeg synes kronikken var så god, er kanskje at jeg er enig med ham.

Jeg har spurt om lov til å legge den ut som eksempel. Jeg har også fått lov til å legge ut i kommentert form, slik at jeg kan peke på noen av triksene han bruker.  De kan fungere som eksempler på det som står i beskreivelsen av kronikksjangeren. 

Hvis dere vil slippe kommentarene kan dere laste ned den rene versjonen.

Her er Ida Berntsens kronikk i Aftenposten.

Her er Pauls originale kronikk i Aftenposten.