Denne boka hadde ikke eksistert uten andre menneskers
eksempel, hjelp og støtte. En rekke kolleger i mediebedrifter som Dagbladet og
NRK har delt sin erfaring og sitt personlige engasjement med meg gjennom snart
tjue år, uten å ane at deres vennlige og kollegiale opptreden lærte opp en som
skulle vende seg mot deres eget fag. Jeg takker dem alle, og understreker at
denne boka på ingen måte må oppfattes som angrep på enkeltpersoner. Selv i de
mest håpløse medier kan man finne mengder av dyktige, velutdannete mennesker
som bobler over av personlig entusiasme, profesjonalitet og demokratisk
sinnelag. Hvordan kan disse
utmerkete menneskenes talent, kunnskap og store arbeidsinnsats føre til så
meningsløse resultater? Undringen over dette har vært en av mine personlige
grunner til at jeg skrev denne boka. Førsteamanuensis Odd Raaum ved Journalistutdanningen,
Høgskolen i Oslo satte i gang prosessen tidlig på 1990-tallet ved å invitere
undertegnede til å holde forelesninger på Norsk Journalisthøgskole, med utgangspunkt
i kritiske artikler i NRKs internavis Tidssignalet. Etter hvert utviklet notatene seg til et tykt manuskript,
som professor Helge Rønning senket til bunns. Han gjorde både forfatteren og
leserne en stor tjeneste. Tom Egil Hverven har lest tidlige versjoner av manus.
Randi Alice Nilsen har gjennomgått kapitlet om setningsmelodiens grammatiske
funksjon, uten at hun på noen måte skal lastes for de mediepolitiske
spekulasjonene jeg har lagt til. Espen Ytreberg og Odd Raaum har kommet med
verdifulle innspill til manus. Min
kone Marianne Takle har bidratt med råd og oppmuntring hele veien, og vært min
beste leser. Det Faglitterære Fond har bidratt økonomisk med et av sine
utmerkete stipender. Takk til dere alle.