Bildebehandling

Ved Kirsten Klæbo

Muligheter i et bildebehandlingsprogram

- hente inn og lagre bilder
- du kan redigere og manipulere med innskannede bilder og fotografier
- markere, fjerne, kopiere eller lime inn utsnitt
- forandre størrelsen på utsnitt eller hele bildet
- skrive tekst, tall etc
- arbeide med farger
- lage mønster
- flippe, rotere og speilvende bilde-elementer
- arbeide med linjer, flater og former
- du kan manipulere bildet eller utsnittet ved hjelp av effektmenyer
- legge bilder eler utsnitt på forskjellige lag
- klone inn bildeelementer fra andre bilder
- retusjere bilder, justere og korrigere toner og farger
- forandre filformat
- legge det inn i et tekst-dokument eller på en Web-side
- skrive det ut

Bildebehandlingsprogram er rettet mot å behandle fotografier. Du kan retusjere, forbedre eller manipulere fotografier. I tegneprogram kan du tegne male og skape nye uttrykk. Mange tegneprogram etterligner tegne og maleverktøy. I de fleste bildeprogram kan man både tegne og behandle bilder.Felles for disse programmene er at de brukes til å produsere grafiske bilder.

Med datagrafikk menes - bilder og figurer som genereres og behandles av en datamaskin, og som kan vises på for eksempel en dataskjerm, internett eller skrives ut på skriver

Det er i hovedsak to ulike typer datagrafikk.

Objektgrafikk

Logoer, nyhetsgrafikk og illustrasjoner er ofte laget av objektgrafikk. Det vil si at objektene er bygget opp av matematiske formler, som består av punkter med normalt et startpunkt og et sluttpunkt, hvor det tegnes opp linjer eller kurver mellom disse punktene. objektgrafikk kan forstørres eller forminskes, uten at det går ut over kvaliteten på bildet (uten at kantene blir hakkete). Objektgrafikk baseres i dag på bezierkurver. Objektgrafikk krever ofte lite minne.

Bitmap-grafikk

Bit-map-bildet bygges opp av bitte små, firkantede ruter som kalles piksler. (Piksel - Picture Elements). Hver piksel har en fargedybde (bitdybde), som styrer hvor mange farger den kan vise. Bilder som er laget i bitmap-grafikk har en fast størrelse. Forstørres bitmap-grafikk, vil det gå ut over kvaliteten på bildet, siden det er de enkelte "rutene" i bildet som forstørres. Man kan forminske bildene til en viss grad.

3 viktige momenter ved digitale bilder i pikselgrafikk:

Størrelse: Image size

Her snakker vi om bildets fysiske størrelse. Bildet har en bredde og høyde gjerne målt i cm., inches eller piksler.
Vi refererer gjerne til skjermstørrelser når vi snakker om bildets piksel størrelse.
Et typisk bilde varierer fra 16x16 piksler for ikoner, til 320x240 for ikoner og kanpper til hvilken størrelse du vil ha.

Oppløsning:

I bitmap-bilder er bildets oppløsning av avgjørende betydning. Oppløsning er antall piksler pr. tomme (pixel per inch = ppi). Du måler måler piksler bortover i en rett linje (1 inch). Du kan bestemme oppløsning på bildet når du lager et nytt bilde. Eller du kan endre oppløsningen etterpå.
En vanlig skjermoppløsning er 72 ppi. Da får du 72 piksler i bredden x 72 piksler i høyden = 5,184 piksler per kvadrat-tomme (inch) Hvis du fordobler oppløsning reduseres bildet 25% når du skriver det ut.

Skal du skrive ut et bilde vil det være lurt å velge en oppløsning mellom 150 og 300 ppi.
Til en laserprinter med en oppløsning mellom 300 og 600 punkter pr. tomme (dots per inch = dpi) kan du lage et bilde med mellom 72 til 150 ppi.
Har du for lav oppløsning får du et kornet bilde. Har du for høy oppløsning tar bildet stor lagringsplass. Og det går sent å arbeide med bildet. Bildet trenger mye RAM (arbeids-hukkommelse).

Bilde på skjerm:
Oppløsningen spiller ingen rolle for størrelsen av bildet på skjermen. Størrelsen på skjermen er lik antall piksler du har i bredden og høyden på bildet ditt. Når du lagrer bildet for bruk på internett, lagrer du i JPEG-formatet, eller GIF. Du kan begrense hastigheten på visning av bildet ved å komprimere komprimerer filen din.

Fargedybde:

Et 1-bit bilde kan vise to farger. (sort eller hvit)
Et 2-bits bilde kan vise fire farger (00, 11, 01 og 10)
Et 4-bits bilde kan vise 16 farger
Et 8-bits bilde kan vise 256 farger (2x2x2x2x2x2x2x2)
Et 16-bits bilde kan vise 32.768 - tusener av farger
Et 24-bits bilde kan vise 16.777.216 - millioner av farger

Modes:
Grayscale = 256 valører mellom sort og hvitt

RGB-farger: ADDITIVE farger:					Subtraktive farger:
	RGB-channels:	Red	Green	Blue
	Red	255	0	0
	Green	0	255	0
	Blue	0	0	255
	Cyan	0	255	255
	Magenta	255	0	255
	Yellow	255	255	0
	Black	0	0	0
	White	255	255	255
	Mid Grey	127	127	127

Dere kan kikke på en internettside om additive farger: http://www.geog.ucsb.edu/~jeff/115a/additive.html

Hue, saturation og brightness - Farge, metning og lyshetsgrad

Filformater

Bildekvalitet i forhold til oppløsning i digitale kamera

Tilbake til hovedsiden