Kritiske forskerblikk på LU-konferanse

Konferansen har stilt spørsmål ved rådende diskurser, skjøvet litt på kunnskapens grenser, og utfordre fagmiljøene – inkludert de norske – til å gjøre barnehage- og småskoleforskningen stadig mer aktuell, pågående og problematiserende.

Med så mange nasjonaliteter representert, fikk vi illustrert hvordan barnehagen og småskolen speiler lokal kultur. Samtidig som den også berøres av aktuelle trender innen nasjonal og internasjonal utdannings- og barneomsorgspolitikk.

Hong Kong før og etter 1997

Et godt eksempel på spenningene mellom det lokale, nasjonale og internasjonale er en studie av barnehagepolitikken i Hong Kong.

Gail Yens forskning viser at det mot all formodning har skjedd få eller ingen reelle praktisk-politiske endringer etter Kinas overtagelse i 1997, til tross for at Kina offisielt har adoptert FNs slagord ’Education for All’. – Men det vil jeg, som pedagogisk forsker, gjøre noe med”, fortalte Gail. – For min forskning kan påvirke den politiske diskursen.

Filosofisk analyse

Som filosof gjennomførte Pauline Schrøder en skarp analyse av den aktuelle debatten i Nederland.

Hun påviste hvordan småbarnspedagogikken blir stadig mer prestasjons- og resultatorientert og kvinnelige førskolelærere deprofesjonalisert. Som eneste filosof på konferansen ser hun det som sin oppgave ”å gjøre barnehagepedagogikken til et område for pedagogisk filosofi, som motvekt til en utviklingspsykologisk rasjonalitet”.

En god vending

New Zealand gir et godt eksempel på den nye, internasjonale anerkjennelsen av urbefolkningens rett til utdanning og beskyttelse av eget språk og kultur. Der har oppvurderingen av Kaupapa Maori – maorienes praksislogikk – bidratt til en reformert og reformerende utdanningspolitikk.

– Før var vi ikke en gang nevnt i bøker. Men nå skriver vi vår egen bok, fortalte Lesley, som sammen med kolleger fra Waikato har fått finansiert et stort forskningsprosjekt som skal dokumentere Maorienes egen pedagogikk.

Verden i barnehagen

Et pågående forskningsprosjekt som undersøker de komplekse, men intense, nasjonale identitetsforhandlingene i den flerkulturelle barnehagen vekket livlig debatt. Fokus er den flerkulturelle barnehagen i England, Tyskland, Frankrike, Italia og USA. Og hensikten er å avdekke eventuelle fellestrekk i de fem landene. Og rette søkelys mot personalets og innvandrerforeldres konfliktfylte oppfatninger av hva som er god pedagogikk.

Joe Tobins visjon er at ”prosjektet tilbyr nye forståelser for flerkulturelle praksisformer”, mens Gilles Brougere håper prosjektet ”kan bidra til at vi anerkjenner den stadig økende innvandringen til Europa”.
– Slik kan prosjektet, mener Petra Wagner, få betydning for praksis.

[ Tekst og bilder: Torill Strand ]