i
ferd med å ...
: Én definisjon, flere
tolkninger
Ingebjørg
Tonne,
Institutt
for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo
tonne@ilf.uio.no
1. Introduksjon
I
denne artikkelen analyserer jeg den norske formen i ferd med å ... med utgangspunkt i egne
tekstkorporastudier[1]. Jeg går gjennom den "klassiske"
sannhetsfunksjonelle behandlingen av progressiv form i engelsk (Dowty 1979)
og viser på hvilken måte analysen av i
ferd med å ... skiller seg fra Dowtys analyse når semantikken til i ferd med å ... skal dekkes fullt ut.
Progressivitet
regnes som den prototypiske form for imperfektivitet (se f. eks. Bertinetto og
Delfitto, til trykking). Progressive former betegner
subjektsreferenten som "in the midst of an activity"[2] (Bybee et al.,
1994: 135). Et
videre kjennetegn for slike former er at de ikke kombineres med
tilstandssetninger (f.eks. Comrie 1976, Bybee et al. 1994).
i
ferd med å ...
har en klar imperfektiviserende effekt (Tonne 1999), det vil si at den anvendes
på en setning som er telisk[3]
og gir en setning som er imperfektiv.[4] Videre kombineres den ikke med
tilstandssetninger. Et eksempel på hvordan formen brukes
er:
(1) Stillaset
var i ferd med å kollapse.
i
ferd med å ...
betegner ofte subjektsreferenten som "in the midst of an activity”, men ikke
alltid. Det gjør heller ikke engelsk progressiv, den progressiven det er blitt
skrevet mest om. Sammen med
setninger som betegner punktuelle hendelser, er ikke subjektsreferenten i en
engelsk progressiv setning "in the midst of an activity", i hvert fall ikke "an
activity" betegnet av hovedverbet:
(2) John
was reaching the summit.
(2)
beskriver John som "inne i" en hendelse som ikke er selve "reach the summit"
('nå toppen')-hendelsen, men som foregår rett før denne "reach the
summit"-hendelsen. Det samme har vi
i eksempel (1) ovenfor: stillaset
befinner seg i en hendelse som er rett før en kollaps-hendelse, men er ikke inne
i en slik kollaps-hendelse. Det
følger heller ikke av en slik setning at stillaset faktisk kollapset. Setning (1) kan kontrasteres med en
tilsvarende setning uten i ferd med å
..., dvs. Stillaset
kollapset. Stillaset kollapset kan ikke ytres
sannferdig uten at stillaset det er snakk om faktisk falt
sammen.
En
stor forskjell mellom i ferd med å
... og engelsk progressiv er at engelsk progressiv er fullt ut
grammatikalisert. Formen be -ing har kun grammatisk innhold, og
for enhver setning i engelsk må man vurdere om man velger enkel
tempus/aspektform eller progressiv form.
For i ferd med å ... kan vi fremdeles
gjenkjenne ordet ferd som et ord med
leksikalsk innhold (reise, ekspedisjon).
Den engelske progressiven er meget frekvent. Det er ingen andre tilnærmet
like frekvente former i engelsk som uttrykker progressivitet. Slik er det ikke med i ferd med å ... i norsk. Det klareste tegn på at i ferd med å ... ikke er fullt ut
grammatikalisert er at det finnes en rekke andre former i språket som kan
uttrykke det samme. Vi har noen ganger mulighet til å bruke i gang med å ... eller holdt på med å ..., og andre ganger kan
vi oppnå tilnærmet samme betydning ved å bruke skulle til å ..., på vei til å ..., holdt på
å .... Man kan si at i ferd med å ... er en
pregrammatikalisert progressiv eller en progressivmarkør.
Mine
observasjoner av hvordan progressivmarkøren i ferd med å ... brukes, viser at
eksisterende analyser av tilsvarende form i engelsk (særlig Dowty1979) ikke
dekker formens betydning fullt ut. Jeg redegjør for disse analysene før jeg
viser hvilke endringer som må gjøres for at den norske formen skal fanges inn.
2.
Eksisterende analyser av progressiver (engelsk)
Dowty
(1979) er fremdeles den toneangivende analysen av progressiv i engelsk. Mange har forsøkt å rette på det han
kaller 'inertia worlds' (se
nedenfor), men uten å forandre de sentrale deler av analysen (f. eks. Vlach
1981, Landman 1992). Men det
begynte med Montague (1968):
Prog[f] is true at an instant t if and only if f is true at every instant in some open interval
containing t.
Montagues
definisjon dekker progressivens effekt på aktiviteter (ateliske setninger), men
ikke på teliske setninger (tradisjonelt, etter Vendler 1967, kalt
'accomplishments' og 'achievements'):
det finnes tidspunkter hvor Prog [f]
er sann men f
er
usann for en setning som Mary was drawing
a circle. Bennett og Partee
(1972) så disse problemene og knyttet dem til det at progressivoperatoren er
definert i forhold til et tidspunkt, og endret definisjonen til fra "instant"
til "interval":
[PROG f] is true at I iff there exists an interval I' such that
I Ì I', I is not a final subinterval of I', and f is true at I'
Men
de løste ikke problemet som Dowty senere kalte "The Imperfective Paradox". Problemet består i at aktiviteten (3a)
impliserer (3b), mens accomplishmenten (4a) ikke impliserer
(4b):
(3)
a.
Mary was pushing a cart.
b.
Mary pushed a cart.
(4)
a.
Mary was drawing a circle.
b.
Mary drew a circle.
Bennett
og Partees definisjon dekker (3).
Problemet er fremdeles (4):
[T]he problem is to give an account of how
[Mary was drawing a circle] entails that [Mary] was engaged in a
bringing-a-circle-into-existence activity but does not entail that [s]he brought
a circle into existence. This is
the 'imperfective paradox'.
Dowty
(1979:133)
Dowty
(1979) prøver å løse dette tilsynelatende paradokset. Han definerer også progressiven i
forhold til et intervall, men mener at progressiven er en modal operator, siden
det ikke kan kreves at I' fra definisjonen til Bennett og Partee ovenfor faktisk
finnes (i vår verden), men kun at I' finnes i en mulig verden. Dette fordi Mary was drawing a circle kan være sann
i et intervall I selv om Mary drew a
circle ikke er sann i noe intervall I' i vår verden, hvis for eksempel noen
avbrøt henne før hun ble ferdig. De
mulige verdnene Dowty (1979) mener er relevante er 'inertia worlds'[5],
som er akkurat like vår verden frem til og med I, og deretter skiller seg fra
vår faktiske verden ved at i en inert verden har hendelser sine normale
forventede forløp. Marys tegning av
en sirkel, for eksempel, ville fortsatt til hun var ferdig og det fantes en
sirkel. Dowtys definisjon av
progressiven:
[PROGf] is true at <I,w> iff for some interval I' such that I Ì I' and I is not a final subinterval for I',
and for all w', such that w' Î Inr (<I,w>), f is true at <I',w'>.
Etter
Dowty (1979) har som sagt endel forsøkt å rette opp det de ser på som
problematisk med Dowtys analyse av progressiven. Det problematiske er de inerte
verdnene. I slike verdner skal alt
fortsette som normalt, også eventuelle avbrytelser som hindrer Mary i å tegne
ferdig sirkelen. Men hvis slike
avbrytelser også skal fortsette sitt normale forløp ut fra det som har hendt opp
til og med I, vil Mary bli avbrutt og ikke bli ferdig. Landman (1992) har et forslag til
løsning på dette problemet. Han vil
ha en analyse som begrenser de mulige verdnene til de som er like vår faktiske
verden opp til og med I, og skiller seg fra vår verden etter I på den måten at
den hendelsen som er omtalt i setningen skal få fortsette i sitt normale
forløp. De andre hendelsene kreves
ikke dette av. I vårt tilfelle er
det Marys tegning av en sirkel som skal kunne fortsette som normalt. Hvis mulige avbryteres handlinger
tilsier at de vil hindre det som så ut som en normal tegning av en sirkel,
fjernes den faren. Alt annet er som
i vår verden. Er det flere farer
som truer Marys tegning av en sirkel, fjernes også disse etter tur. Landman (1992) er også blant de som
introduserer hendelser ('events') isteden for intervaller for å analyse det
imperfektive paradokset utløst av progressiven. Det vil vi også gjøre
her.
Dowtys
definisjon, hvor vi abstraherer vekk fra problemene mht. hvordan den mulige
verdnen omtalt over må være, og hvor hendelser er introdusert, vil se ut slik
(TP(e) gir sluttpunktet ('the Terminal Point') til hendelsen e, se definisjoner hos Krifka 1992:
35):
(5) | | PROG (P) |
|w
(e) = 1 hviss $w'[
w' »
w
Ù
$e'
[e Ìe
e' Ù TP(e')
¹
TP(e)
Ù
|
| P |
| w'
(e')=
1 ]]
(Det
er sant at PROG anvendt på predikatet P refererer til hendelsen e i vår verden w
hvis og bare hvis det finnes en verden w' som er slik at den er tilnærmet lik w
og det finnes en hendelse e' slik at e er en ekte delhendelse av e', og
sluttpunktet til e' er forskjellig fra sluttpunktet til e, og det er sant at P
refererer til hendelsen e' i verdenen w'.)
3. Fakta om i ferd med å
...
97%
av forekomstene av i ferd med å ...
er kombinasjoner med teliske setninger, det vil si setninger av en av de to
aspektuelle klassene achievement og accomplishment (se Tonne 1999). Undersøkelse av fordelingen for et sett
av 200 tilfeldig valgte setninger med i
ferd med å ... viser at av det i ferd
med å .... kombineres med er ca. 52% achievement'er, ca. 45%
accomplishment'er og ca. 3%aktiviteter, og ingen tilstander. Til sammenligning
viser et lite utsnitt av samme type tekst at 19% av alle setninger, uavhengig av
i ferd med å ..., er achievement'er,
24% er accomplishment'er, 17% er aktiviteter og 40%
tilstander.
Vi
ser først på i ferd med å ... i
kombinasjon med achievement'er og accomplishment'er, ved eksemplene (6), (7) og
(8):
(6)
Solen var i ferd med å forsvinne, og i et strålende avskjedsnummer
laget den en glitrende gullgate...
(7)
"Kong Vinter" og Oslotrafikken var i ferd med å bli "Gullets"
endelikt, der den gikk inn for landing mellom piggdekk og sørpe i null høyde
foran rødt lys.
(8)
Han var i ferd med å frakte materialene opp til balkongen i tredje
etasje i det nye boligbygget på Dampsaga da han trådte utfor kanten av heisen og
falt i bakken .
I
(6) og (7) har vi kombinasjon av i ferd
med å ... med setninger som viser til punktuelle teliske hendelser (Vendlers
achievement'er). i ferd med å ...
refererer til en hendelse rett før punktet. I (8) har vi i ferd med å ... kombinert med en
durativ telisk hendelse (frakte materialene opp til balkongen)
(accomplishment). Setningen viser
til en hendelse der han hadde begynt å frakte materialene, men ikke hadde
fullført fraktingen ennå. På sett
og vis er både tolkningene av (6) og (7) på den ene siden og (8) på den andre,
at et bestemt punkt nesten er nådd.
Men i (8) har vi en tilleggsopplysing om at det foregår en prosess, en
prosess som er inherent i hovedverbet.
Vi vil her kalle tolkningstypen som vi har i (6) og (7) 'prospektiv
lesning', mens tolkningstypen vi har i (8) vil vi kalle 'prosesslesning'.
Vi
kan også finne accomplishment'er, det vil si durative, teliske setninger,
kombinert med i ferd med å ... der
ikke hovedverbets handling har begynt ennå. Disse får dermed en prospektiv
lesning:
(9)
Vannskaden i den kommunale gården oppsto i januar 1998 da det pakistanske
paret var i ferd med å flytte til en ny leilighet.
prospektiv
i
ferd med å ... kan også kombineres med ateliske setninger, nærmere
bestemt aktiviteter. Det
skjer som nevnt i ca 3% av alle tilfellene. Hvis i ferd med å ... kombineres med
aktiviteter, tolkes allikevel aktiviteten som en setning som uttrykker en
prosess med et punkt, enten ved at aktiviteten får fokus på begynnelsespunktet,
eller at den har en mulig kulminasjon, selv om en slik ikke er uttrykt i selve
setningen. Fokus på
begynnelsespunktet gir prospektiv lesning, mens fokus på et sluttpunkt gir
prosesslesning med i ferd med å
.... Se på (10), for
eksempel:
(10) Også jeg var i
ferd med å danse.
vag mellom prospektiv og prosess
Den
prospektive lesningen kommer fram i en kontekst slik som i
(11):
(11) Også jeg var i
ferd med å danse. Jeg kjente
den gamle lengselen dra meg mot dansegulvet.
prospektiv
Den
andre tolkningen av (10), prosesslesningen, der dansingen er begynt og en mulig
kulminasjon er underforstått, får vi
kanskje presset fram i en kontekst som i (12)[6]:
(12)
Dansekonkurransen
gikk ut på å danse en ¡Cha-cha-cha! så forrykende som mulig. Også jeg var i ferd med å
danse. Med María. Vi nærmest
fløy over gulvet.
prosess
Men
hvis aktivitetssetningen fokuserer på prosessen, og dermed nedtoner både
begynnelsespunktet og sluttpunktet, blir en kombinasjon med i ferd med å ...
rar:
(13) a.
?Martin var i ferd med å nynne lavt.
b.
?June var i ferd med å se intens på ham.
i
ferd med å ...
går ikke bra å kombinere med tilstandssetninger, og disse forekommer ikke i
korpuset:
(14) a.
?Nicolas var i ferd med å sitte ved bordet.
b.
?Olav var i ferd med å være gal.
i
ferd med å X synes
altså å beskrive en fase rett før et punkt. Dette punktet kan være sluttpunktet
eller begynnelsespunktet til hendelsen uttrykt ved X. For setninger som har både et
begynnelsespunkt og et sluttpunkt uttrykt er det i utgangspunktet to lesninger
som er mulige.
For
å forstå betydningen til i ferd med å
... bedre kan vi se nærmere på grensetilfellene av mulige kombinasjoner,
nemlig kombinasjonen med aktiviteter. Vi har to grupper aktiviteter.
Den
ene gruppene er de 'differensierte' predikatene. Differensierte predikater (Tenny 1987)
er de som beskriver en aktivitet som iboende heterogen. De kan beskrive en bevegelse eller
forandring, men ikke en bevegelse eller forandring i forhold til bare én retning
eller egenskap. Predikater av denne typen er danse, vakle, tulle og lignende. Den andre gruppen er de 'mutative'
predikatene. De mutative
predikatene (utvidet variant av de
'mutative' predikatene til for eksempel Fabricius-Hansen 1986) er
retningsgivende. Den bevegelsen
eller forandringen de beskriver går i kun én retning, det vil si at de er rettet
mot et punkt. Grunnen til at de regnes som aktiviteter og ikke accomplishment'er
eller achievement'er er at endepunktet ikke er uttrykt av predikatet selv. Noen
ganger er endepunktet mulig å slutte seg til fra konteksten, noe som presser
frem en accomplishment- eller achievementtolkning av setningen. Predikater av
denne typen er for eksempel avta, synke, dempe og redusere. Vi har også predikater som vanligvis er
brukt i en accomplishment- eller achievementkonstellasjon, men som i den
mutative versjonen er brukt uten direkte objekt som kunne ha uttrykt
endepunktet. Disse hører også til
denne mutative gruppen av aktiviteter.
Eksempler er: spise, drikke, og lese. De mutative predikatene har en slags
mellomstatus mellom de differensierte aktivitetene og
accomplishment'ene/achievement'ene.
Vi
finner at predikater fra den ene gruppen får forskjellig tolkning med i ferd med å ... i forhold til
predikater fra den andre gruppen.
De differensierte predikatene får i utgangspunktet en prospektiv tolkning
med i ferd med å
...:
vakle
(15) Når så offiserer
etter sin beste samvittighet påpeker at dette grunnlaget er i ferd med å vakle ,
ja , da ...
(15)
får en prospektiv lesning. Men hvis
sluttpunktet klargjøres, er en prosesslesning mulig:
(15') Jeg var i ferd med å
vakle meg hjem.
tulle
(16) (?)Ola var i ferd
med å tulle.
(16)
er kanskje litt rar. Hvis man
fokuserer på begynnelsespunktet, er en prospektiv lesning
mulig:
(16') Ola hadde sitt
sedvanlige lure smil. Han var i
ferd med å tulle, det kunne man se.
Hvis
man fokuserer på at det dreier seg om et forløp med begrenset utstrekning, er en
prosesslesning mulig:
(16'') Ola pleide å leke og tulle
med lillesøsteren sin en time før middag.
Han var i ferd med å tulle, han var kommet til regla "det var en liten
mus, som lette etter hus...", da Mormor ringte.
Et
klart sluttpunkt kan man også få gjennom en resultativ småsetning, og en
prosesslesning er mulig:
(16''') Ola var i ferd med å tulle seg
bort.
For
noen differensierte verb er argumentene avgjørende for tolkningen. koke, for eksempel, gir prospektiv
lesning med vannet, mens det gir en
prosesslesning med egget. Dette tyder på at viten om verden er
relevant; vanligvis trenger egget en bestemt kokeperiode for å bli ferdig,
dermed tolker vi inn en kokeprosess med retning mot ferdigkoking når egget er subjekt. Vannet, på den annen side, venter vi
bare skal koke opp, og den prosessen som leder opp til kokepunktet er ikke en
del av selve kokeprosessen.
(17) Vannet er i ferd
med å koke. (prospektiv lesning)
(18) Egget er i ferd
med å koke. (prosesslesning)
Predikater
av den mutative typen får først og fremst en prosesslesning, siden det ofte er
et underforstått sluttpunkt eller en avgrensing:
(19) De spiste middag
klokka fem hver dag. Så også denne
dagen. De var i ferd med å spise
da telefonen ringte. Far satte
nesten poteten i halsen. Det var en telefonselger, som
vanlig.
Andre
mutative predikater impliserer en klar retning, og spesifiserer dermed en
prosess som i ferd med å ... kan
referere til (en del av):
(20) ...så er vel den
oppfatningen i ferd med å bre seg at ...
(21) Øyvind Myhre er i
ferd med å utvide det kunstneriske repertoaret sitt.
(22) ... er stadig
flere i-land i ferd med å begrense salget,
Vi
regner at i ferd med å ... også her
plukker ut en hendelse i forhold til et punkt. For de mutative predikatene (20)-(22) er
det underforstått at noe sprer seg utover et "område" av en viss størrelse (20),
noe kan utvides til en viss grense (21), og at noe kan begrenses også inntil en
bestemt grense (22).
4.
Dowty-definisjonen anvendt på i
ferd med å ...
Dowtys
definisjon av PROG dekker ikke den prospektive lesningen av i ferd med å ...-setninger. Dowtys definisjon av PROG krever at
hendelsen, e, som i ferd med å
...-setningen refererer til, skal være en del av e', hendelsen som
hovedpredikatet i setningen refererer til.
Men for alle prospektive lesninger med i ferd med å ..., er ikke hendelsen som
det refereres til en del av hovedpredikathendelsen, den er snarere en
hendelse rett forut for en slik eventuell hovedpredikathendelse. Vi trenger noe annet for i ferd med å ..., som kan dekke både
prospektivlesningene og prosesslesningene.
For å få til det må vi endre definisjonen av operatoren noe, og vi må
utnytte i større grad det Dowty også forutsatte, nemlig leksikalsk (aspektuell)
dekomponering av predikater.
5.
Dowtys (1979) leksikalske dekomponering av
predikater
For
de teliske predikatene accomplishment'er og achievement'er som i ferd med å ... kombineres med inngår
følgende aspektuelle operatorer:
CAUSE og BECOME. Dowty
skriver følgende om poenget med leksikalsk dekomponering (s.
71):
The idea is that the different aspectual properties of
the various kinds of verbs can be explained by postulating a single homogeneous
class of predicates - stative predicates - plus three or four sentential
operators and connectives. English
stative verbs are supposed to correspond directly to these stative predicates in
logical structure, while verbs of the other categories have logical structures
that consist of one or more stative predicates embedded in complex stentences
formed with these "aspectual" connectives and operators. These aspectual operators and
connectives are treated as logical constants - a standard model-theoretic
interpretation is to be given for each - and the stative predicates are
non-logical constants.
Dowty
(1979:71)
Den
modellteoretiske tolkningen er ikke behandlet her. Se Dowty (1979:140-141, 191). Tilstandspredikater er de enkleste. De
har strukturen pn
(a1,
a2,
...an),
hvor pn
tilsvarer
verbet og a1,
a2,
...an
er
argumentene. Disse utgjør kjernen i
alle strukturer, det de aspektuelle operatorene BECOME og CAUSE anvendes
på.
Alle
achievement'er ('single change of state predicates') har en logisk struktur som
består av BECOME pluss en underordnet ('embedded') tilstandssetning: BECOME
[pn
(a1,
a2,
...an)][7]. (22)
for eksempel, er en struktur for Birger
døde (tempus ikke tatt hensyn til i strukturen):
(22) [BECOME
Ø
[Birger er levende]]
Accomplishment'ene ('complex
change of state predicates') er mer komplekse enn achievement'ene. De
har en ekstra operator i forhold til achievement'ene, nemlig operatoren
CAUSE. Strukturen for disse er
[f
CAUSE
y],
hvor f
og
y
er
setninger, f
vanligvis
BECOME-setninger eller aktivitetssetninger, og y
er
en
BECOME-setning.
For
eksempel har Dowty (1979: 91) grovt sett følgende struktur (23) på en setning Jens drepte
Birger:
(23) [[ Jens gjør noe
med Birger] CAUSE [BECOME Ø
[Birger er levende]]]
For
Jens malte et bilde har vi
tilsvarende, nemlig (28):
(24) [[Jens maler (på)
et bilde] CAUSE [BECOME [et bilde eksisterer]]]
I
tillegg definerer Dowty DO,
operatoren for aktivitetssetninger.
Denne mener han selv er noe problematisk, og vi vil ikke komme inn på den
her.
Vi
ser at i forhold til Vendlers kategorisering av aspektuelle klasser, kommer
Dowty (1979) fram til en klassifisering ut fra litt andre kriterier.
Achievement'er, for eksempel, er ikke først og fremst punktuelle, men først og
fremst betegnende en overgang uten kausasjon. Accomplishmentene må være kausative, og
en følge av dette må bli at teliske durative setninger som ikke er kausative
regnes med til achievementene (for eksempel Vannet koker).
6.
Definisjon av operatoren for i
ferd med å ...
Definisjonen
tar utgangspunkt i å definere hendelsen (e) som IFMÅ (P) refererer til
slik at e skal ligge rett før en hendelse g som er hendelsen som P denoterer ,
men e skal ikke inkludere noe av g:
(25)
|
| IFMÅ
(P) | | w
(e) = 1 hviss $w'[
w' »
w
Ù
$f,
g[e Ìe
f
Ù
f ÉÌ
g
Ù
|
| P
| | w'
(g)=
1 ]]
(Det
er sant at IFMÅ anvendt på predikatet P denoterer hendelsen e i (vår) verden w,
hvis og bare hvis det finnes en verden w', som er slik at den er tilnærmet lik w
og det finnes en hendelse f og en hendelse g, slik at e er en ekte hendelsdel av
f, og f slutter der g begynner, og
det er sant at P denoterer g i verdenen w'.)
7.
Effekten av IFMÅ på accomplishment'er og
achievement'er
Dowty
(1979) bruker dekomponeringen av predikater til å kunne utnytte at en og samme
definisjon av PROG har én effekt på aktivitetspredikater, og en annen på
accomplishmentpredikater. Slik gjør
han dermed rede for det imperfektive paradoks gjennom sin definisjon av
PROG. Vi gjentar den her for
lettere å referere til deler av den:
(5) | | PROG (P) | | w
(e) = 1 hviss $w'[
w' »
w
Ù
$e'
[e Ìe
e' Ù TP(e')
¹TP(e)
Ù
|
| P |
| w'
(e')=
1 ]]
Etter
(5) har vi at i vår verden trenger ikke hendelsen beskrevet av hovedpredikatet
bli fullført. For accomplishment'er
har vi PROG[y
CAUSE
[BECOME f]],
som ikke impliserer [y
CAUSE
[BECOME f]],
fordi når [y
CAUSE
[BECOME f]]
er
underordnet PROG-operatoren, er den bare en mulighet, sann i en mulig verden
(| | [y
CAUSE
[BECOME f]] | |
w'
(e')=
1 ). Det som må være sant i vår
verden, for at [PROG [y
CAUSE
[BECOME f]]
]skal være sann, er en del av ( e Ìe
e'
) hendelsen e som [y
CAUSE
[BECOME f]]
refererer
til.
Videre skal det ikke være hvilken som
helst del, det skal være en del som ikke inkluderer sluttpunktet til den
hendelsen som [y
CAUSE
[BECOME f]]
refererer
til (TP(e')
¹
(e) ). Det innebærer at noe av
kausasjonsprosessen må være sann for at PROG[y
CAUSE
[BECOME f]]skal
være sann. Dette gir den riktige
tolkningen. Aktiviteter er også
dekket av definisjonen. De har
ingen BECOME-operator, og en del av den homogene handlingen må ha skjedd for at
[PROG [aktivitet]] skal være sann.
Achievement'er er et problem med Dowty's definisjon, siden fasen som
progressiven refererer til ikke er en del av hendelsen referert til av
hovedpredikatet alene.
Progressiver i kombinasjon med achievement'er i engelsk synes å ha en
tolking ikke ulik den prospektive tolkningsvarianten til i ferd med å ... i norsk, som vi så i
sammenlignen mellom (1) og (2) ovenfor.
Dowty
(1979) brukte ikke dekomponeringen av predikater til å gi PROG'en mulighet til
ulike rekkeviddelesninger med samme predikat. Det er akkurat det vi vil gjøre for i ferd med å ..., for å gjøre rede for
hvordan operatoren virker likt, men likevel ulikt på forskjellige predikater
og ulike deler av et predikatet.
Når
IFMÅ har rekkevidde over begge aspektuelle operatorer (CAUSE, BECOME) til en
accomplishment får vi en prospektiv lesning. Punktuelle Achievement'er har bare
BECOME som aspektuell operator, IFMÅ har derfor rekkevidde over den og det blir
prospektiv lesning. Differensierte
aktiviteter har kun én aspektuell operator (DO), og denne har IFMÅ-operatoren
dermed rekkevidde over, og vi får en prospektiv lesning. Vi får altså noe slikt
for disse typene kombinasjon (OP står her for en eller flere aspektuelle
operatorer):
(26)
IFMÅ[...OP...]
(e)
(26)
blir å lese slik, etter definisjonen av IFMÅ (i (25)): Hendelsen (e) er en slik hendelse at det
finnes en hendelse (f) som e er en delhendelse av (e Ìe
f)
og som slutter der en annen hendelse (g) begynner (f ÉÌ
g)
og denne hendelsen g er den hendelsen som [...OP...] refererer til. Det vil si, at (26) viser til en
hendelse som ligger før, men ikke nødvendigvis helt opptil, den hendelsen som
[...OP...] refererer til (i en mulig verden). Dette gir altså det vi ønsker for det vi
har kalt prospektiv lesning.
Når
IFMÅ har rekkevidde over bare BECOME for accomplishmenter, som har CAUSE i
tillegg, blir det også en slags prospektiv lesning, men da bare i forhold til
kulminasjonshendelsen. Den
aspektuelle operatoren CAUSE som er over progressiven spesifiserer at noe er
CAUSE't, og dette gir det vi har kalt prosess-lesningen av accomplishment'ene og
de mutative aktivitetene (som antar en
accomplishmentstruktur):
(27)
CAUSE(x,y)[IFMÅ[BECOME (y,f)]]
(e)
(27)
er å lese slik at x gjør noe med y slik at [IFMÅ[BECOME (y,f)]]
(e), det vil si, at x gjør noe med y slik at hendelsen e er slik at det finnes
en hendelse (f) som e er en delhendelse av (e Ìe
f)
og som slutter der en annen hendelse (g) begynner, og denne hendelsen g er den
hendelsen som [BECOME (y,f)]
refererer til (i en mulig verden).
At x gjør noe med y som kan forårsake [BECOME (y,f)]]
må derfor være sant i den faktiske verden, og vi får en prosesslesning; e er en
del av prosessen.
I
tillegg må vi anta at ikke-kausative durative teliske predikater (durative
achievement'er) har en struktur som gjenspeiler deres aspektuelle
semantikk. Istedenfor
CAUSE-operatoren har de noe litt tilsvarende, noe som betegner prosessen (e')
som går over i kulminasjonen (e'').
e' ÉÌ
e''. Kulminasjonen er gitt ved
BECOME-operatoren som ved vanlige achievement'er, men vi kan regne med en annen
operator, la oss kalle den PROCESS, som vi ikke definerer her. Strukturmessig ligner disse på
accomplishment'er, men de har ingen CAUS'er, ingen x som i
(27):
(28)
PROCESS(y)[IFMÅ[BECOME (y,f)]]
(e)
(28)
er å lese slik at noe skjer med y slik at [IFMÅ[BECOME (y,f)]]
(e), det vil si, at noe skjer med y slik at hendelsen e er slik at det finnes en
hendelse (f) som e er en delhendelse av (e Ìe
f)
og som slutter der en annen hendelse (g) begynner, og denne hendelsen g er den
hendelsen som [BECOME (y,f)]
refererer til (i en mulig verden).
At det skjer noe med y som kan lede til [BECOME (y,f)]]
må derfor være sant i den faktiske verden, og vi får en prosesslesning; e er en
del av prosessen.
8. i
ferd med å ... og tilstandspredikater (statives)
Vi
regner, med Katz (1995), at tilstandspredikater er fundamentalt forskjellige fra
hendelsespredikater.
Hendelsespredikater er predikater som refererer til hendelser, det vil si
aktiviteter, accomplishment'er og achievement'er. Da vil det følge av
egenskapene til de to typene, tilstandspredikater på den ene siden og
hendelsespredikater på den andre, at tilstandspredikater ikke godtas som
argument til IFMÅ. Katz (1995: 38) mener: "[A] stative sentence is simply true or
false at a time, but (...) an eventive is true or false because of the
existential claim it makes about a situation." Han
baserer denne påstanden på mange språklige forskjeller mellom
tilstandspredikater og hendelser, blant annet at både hendelses- og
tilstandssetninger kan refereres til av proposisjonsanafora, mens bare
hendelsessetninger kan refereres til av hendelsesanaforer (eksemplene er fra
Katz 1995: 39):
(29) a. Kim kissed Sandy.
b. It bothered
Sue.
c. It was at
noon.
(30) a. Kim loves Sandy.
b. It bothers
Sue.
c. *It was at
noon.
"I take this to
be indicative of the fact that there is an extra aspect to the semantics of
eventive sentences that is not part of the semantics of state sentences. This extra part, we have hypothesized,
is the event argument of the verb". (ibid.)
Hvis
tilstandspredikater ikke har hendelse-/tilstandsvariabel, vil det ikke kunne
unifiseres med strukturen i definisjonen, hvor IFMÅ krever at P refererer til en
hendelse.
9. Konklusjon
En
dekomponeringsanalyse gjør at i ferd med
å ... kan ha én definisjon/ sannhetsbetingelsesspesifisering,
(25),
(25)
| | IFMÅ
(P) | | w
(e) = 1 hviss $w'[
w' »
w
Ù
$f,
g[e Ìe
f
Ù
f ÉÌ
g
Ù
|
| P
| | w'
(g)=
1 ]]
selv
om i ferd med å ... har flere typer
tolkninger. Med en slik analyse er
det avgjørende hva i ferd med å ...
anvendes på for hvilke tolkning(er) vi får.
Vi
har sett at achievement'er er den setningstypen som i ferd med å ... oftest kombineres
med. Achievement'er beskriver ofte
kun et punkt. Dette punktet er det
eneste som i ferd med å ...
orienterer seg i forhold til i disse tilfellene. Disse har dermed bare én
tolkningsmulighet. På en måte er
den prospektive lesningen og prosesslesningen til en accomplishment av samme
type: Hendelsen som i ferd med å ... beskriver befinner seg
rett før et punkt. Punktet er enten
begynnelsespunktet til hendelsen som hovedverbet refererer til, eller det er
sluttpunktet. Setningen som i ferd med å ... kombineres med, i
tillegg til konteksten, bestemmer hvilket punkt i ferd med å ...-hendelsen ligger i
forkant av. Vi får på den måten
prosesslesning (begynnelsespunktet) eller prospektiv lesning
(stuttpunktet). Å generalisere
andre veien er ikke mulig. Det vil
si, vi kan ikke si, som Dowty gjør for progressiven i engelsk, at betydningen
til i ferd med å ... er å beskrive en
hendelse som ligger midt inne i prosessen beskrevet av hovedverbet. Grunnen til dette er, som vi har sett,
at mange i ferd med å ...-setninger
ikke viser til en del av en slik hovedverbprosess.
Aktivitetsverbene
utgjør en heterogen gruppe. Noen
beskriver en differensiert aktivitet, en aktivitet med bevegelser og endringer i
alle retninger. Disse kan ikke uten
videre forbindes med et endepunkt, begynnelsespunktet blir dermed relativt
synlig, og vi får en prospektiv lesning. Den mutative typen, på den annen side,
får lettere en prosesslesning, slik som accomplishment'ene. Faktisk er det slik at for hvilken som
helst aktivitetssetning som får tillagt et sluttpunk, er det ingenting som
skiller den fra en accomplishmentsetning.
I
denne artikkelen har jeg forsøkt å vise at vi har grunner til å anta at i ferd med å ... bidrar med samme
informasjon, det vil si har den samme betydning, i alle tilfeller. Setningene
som formen kombineres med varierer derimot i betydning. Betydningen til
kombinasjonene varierer derfor tilsvarende.
Referanser
Bennett,
M. and B. Partee, 1972/1978.
Towards the Logic of Tense
and Aspect in English. System Development Corporation, Santa
Monica, California. Bloomington,
Indiana: Indiana University
Linguistics Club.
Bertinetto, Pier Marco and
Denis Delfitto, til trykking.
"Aspect vs. Actionality: Why
they should be kept apart", i Östen Dahl (red.), Tense and Aspect in the Languages of
Europe, Mouton de Gruyter, Berlin.
Bybee, Joan,
Revere Perkins, and William Pagliuca, 1994. The evolution of grammar; Tense Aspect and
Modality on the languages of the world. University of Chicago Press, Chicago and
London.
Comrie, Bernard,
1976. Aspect, Cambridge: Cambridge University Press.
Dahl, Östen (red.), til
trykking: Tense and Aspect in the Languages of
Europe, Mouton de Gruyter,
Berlin.
Dowty, David,
1979. Word Meaning and Montague Grammar,
Reidel Publishing Company, Dortrecht.
Fabricius-Hansen,
Cathrine, 1986: Tempus Fugit. Über
de Interpretation temporaler Strukturen im Deutschen. Schwann,
Düsseldorf.
Katz,
G., 1995. "Stativity, Genericity and
Temporal Reference ", Phd. thesis, University of
Rochester.
Krifka, Manfred,
1992. "Thematic relations as links between nominal reference and temporal
constitution”, i Ivan A. Sag and Anna Szabolcsi: Lexical Matters, Stanford
University.
Landman, Fred,
1992. "The Progressive" i Natural Language Semantics 1,
1-32.
Montague, R., 1968. "Pragmatics." Kiblansky,
R. (ed.) Contemporary Philosophy: A
Survey. Florence. pp. 102-122
Tonne, I., 1999.
"Imperfectivizing forms in Norwegian", Rapport nummer 2 for prosjektet Comparative Semantics for Nordic Languages.
Tilgjengelig
også fra WWW:
<http://www.ling.gu.se/research/projects/nordsem/>.
Tonne, I., under
arbeid, "Progressives in Norwegian and the Theory of Aspect", dr.
art-avhandling, Universitetet i Oslo.
Vendler, Z.,
1967. "Verbs and Times", i Linguistics in
Philosophy, Ithaca: Cornell
University Press.
Vlach, F., 1981. "The
Semantics of the Progressive."
Tedeschi. P. L. and A. Zaenen (red.), ss. 271-
291.