Regler for bruken av riksvåpenet er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927:
Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter
i utøvelsen av deres offentlige virksomhet."
Regler for bruken av riksvåpenet er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927:Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter |
 |
Når riksvåpenet brukes skal det fremtre på en
korrekt og verdig måte og vanligvis stå øverst til venstre eller øverst midtstilt i
forhold til annet utstyr eller tekst. (se bildet fra utenfor Statsministerens kontor) Når riksvåpenet benyttes sammen med tekst (f. eks. navnet på institusjonen) på brevpapir, i kunngjøringer, på sertifikater o.l. må teksten aldri settes over kronen, og normalt ikke stå høyere enn kronens underkant. Under enhver omstendighet skal det aldri være noe annet motiv eller skrift som står jevnhøyt med eller høyere enn kronens høyeste punkt, d.v.s. korset. Ved bruk av riksvåpenet på runde embetsstempler, segl o.l. er den historisk mest korrekte form enklest å beskrive ved å sammenligne sirkelen med en urskive: Teksten skal ikke begynne høyere enn ved kl. 13 og fortsette med urviseren til ikke høyere enn kl. 23. |
| Det heter videre i resolusjonen at riksvåpenet også
kan gjengis i plastisk fremstilling eller f eks. malt, tegnet, vevet eller brodert, når
det ikke benyttes til skilting, annonse eller reklame. Avbildingen må heller ikke brukes på en slik måte at den uriktig gir inntrykk av at den som benytter riksvåpenet innehar noen offentlig stilling eller tjeneste. Følgelig kan riksvåpenet ikke benyttes i kommersiell sammenheng, som souvenirer eller lignende. Det kan heller ikke plasseres sammen med private eller kommersielle merker eller logo på skilt, publikasjoner o.l. Derimot kan det stilles sammen med fylkeskommunale og kommunale våpen dersom riksvåpenet gis tydelig forrang. |
 |
|
| Mens riksvåpenet som hovedregel er fastlagt ved den utforming som er omtalt ovenfor, kan det unntaksvis speilvendes, feks. på statens biler og i andre sammenhenger der dette synes naturlig, hvilket er tillatt under de heraldiske regler for høflighet ("courtoisie"). | ||
| Riksvapenet kan ikke brukes som jakkemerke eller lignende, unntatt som del av offentlig tjenesteuniform. Det skal ikke anvendes på visittkort. Det skal heller ikke benyttes på innbydelseskort med mindre en av følgende personer er den som inviterer til et offisielt arrangement:
|
| Det påhviler det departement som vedkommende
statsmyndighet hører inn under å påse at riksvåpenet ikke benyttes i strid med
forskriftene og at avbildningen i formell henseende er korrekt. Tvilstilfelle skal
forelegge sutenriksdepartementet til avgjørelse. Eksempel på tvilstilfelle? |
||
| Saker angående riksvåpenet i alminnelighet hører inn under Utenriksdepartementets myndighetsområde. Utenriksdepartementet utarbeidet i 1939 retningslinjer for bruk av riksvåpenet på statens trykksaker. Disse retningslinjer gjelder fortsatt, bortsett fra at det i 1976 ble besluttet at riksvåpenet også kan benyttes på brevark for statsinstitusjonene. | ||
| Straffeloven av 22. mai 1902 foreskriver i § 328, nr. 4 bøtestraff for den som "uhjemlet bruker norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe våpen, merke eller segl som lett kan forveksles med slike." Mer informasjon finner du her. |
| Søking på veven |
Kildeutvalg & kildekritikk |
Bibliotek & databaser |
Opphavsrett | Om kilde- prosjektet |
Tilbake til
start |
EVU hjemmeside | Riksvåpenet | Avd Est
EVU © Sist oppdatert:28.09.01 |
|
Høgskolen i Oslo | . |