Hvem har lov å bruke riksvåpenet og hvordan skal det brukes?

tilbake til start

De viktigste bestemmelsene i den kongelige resolusjon av 19. mars 1937 om "Noregs riksvåpen"
er som følger: 

• Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.
• Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjolden skal vanleg stå ei kongekrone med rikseple og kross.
• Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av kongen."

Resolusjonen fastsetter rammen for utformingen av Norges riksvåpen. Det fremgår at våpenet har et bestemt motiv og bestemte farger; et fast innhold med fri form. Det forutsettes at våpenets utforming skal kunne justereres over tid og tilpasses materialbruk, størrelse, omgivelser og tidsstil. De kunstneriske krav til liv og avveksling må imidlertid avveies mot Sentraladministrasjonens, behov for fasthet.

Alle varianter skal godkjennes av Utenriksdepartementet.

Klisjéer o.l. av riksvåpenet til statens trykksaker må ikke fremstilles av noen uten etter samtykke fra Statens trykningssjef/Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning. (Sitat hentet fra Odin)

Tilbake til start

EVU hjemmeside

Riksvåpenet

Avd Est EVU ©  Sist oppdatert:28.09.01

Kontaktperson Inger Marie Søyland

Høgskolen i Oslo

.