Det norske Riksvåpen

.

Tilbake til  start

 

"Det norske riksvåpen er blant de eldste i Europa. Som de fleste slike våpen var også det norske opprinnelig et personlig kongevåpen. Våpenmerker ble først tatt i bruk på 1100-tallet på ridderrustninger for å kunne skjelne venn fra fiende.

I høymiddelalderen ble de også benyttet i segl på dokumenter og det er som våpensegl de tidligste varianter av det norske riksvåpen er bevart. Også de viktigste norske høvdingeættene hadde da etterhvert fått sine slektsvåpen. Dette gjaldt også kongeætten, som brukte en oppreist løve som Eirik Magnusson i 1280 eller straks etter utstyrte med Olav den helliges martyrøks. Dette har siden vært den norske konges merke og samtidig Norges riksvåpen.
Riksvåpenet ble ikke stadfestet ved noen form for kongelig eller annen godkjennelse. Det baserte seg utelukkende på århundrelang tradisjon og kontinuerlig bruk. Heller ikke under unionen med Damnark ble utformingen av løven nærmere definert, og øksen hadde oftest et krummet skjefte som gikk gjennom løvens fire føtter. Dette ga våpenet et sirkelrundt preg som passet bra ikke minst på mynter og uniformsknapper.
Forfatningsendringene i 1814 fikk ingen innvirkning på riksvåpenet, hverken på utformingen eller i form av noen stadfestelse. I årene som fulgte var det visse tilløp til diskusjon om et nytt norsk våpen uten at det ble lovfestet på samme måte som Norges nye flagg.
Først ved tronskiftet i 1844 ble det nødvendig å ta stilling til spørsmålet. Det skulle fastsettes et svensk-norsk unionsvåpen hvor det norske riksvåpen skulle utgjøre venstre halvdel, med henvisning til en tegning. Noen nærmere defininisjon av det norske våpen ble ikke gitt. For å hindre at godkjennelse av unionsvåpenet skulle bli den eneste formelle fastsettelse av Norges våpen ba den norske regjering i april 1844 kong Oscar 1 om å fastsette Norges våpen. Dette ble gjort ved kongelig resolusjon i norsk statsråd på Stockholm Slott 10. juni 1844, hvor kortskjeftet øks ble gjeninnført. Etter unionsoppløsningen i 1905 avla den nyvalgte konge ed til konstitusjonen i slutten av november samme år. Allerede 14. desember ble det gitt en norsk kongelig resolusjon om riksvåpen og rikssegl, hvor det bl.a. het at løven er tegnet "væsentlig i Overenstemmelse med de Løver, der sees paa de gamle Kongesegl fra det 13de og 14de Aarhundrede".
Resolusjonen ble opphevet samtidig med vedtakelse av en ny resolusjon i 1937, som fortsatt gjelder. De tegninger av Riksvåpenet som har vært benyttet fra slutten av 1930-årene knytter seg i sin sterkt stiliserte form nært til de eldste versjonene av riksvåpenet.
I forbindelse med at riksvåpenet skulle registreres i samsvar med den internasjonale konvensjon til beskyttelse av den industrielle eiendomsrett av 20. mars 1883 med senere endringer ("Pariskonvensjonen"), ble utformingenjustert i detaljer og godkjent av H.M. Kongen 16. desember 1992. Dette betyr ikke at eldre utgaver ikke er korrekte og ikke kan benyttes, men heretter er dette den norm som skal brukes av statlige norske organer i og utenfor Norges grenser.
Kildehenvisning: Sitater hentet fra http://odin.dep.no/html/rv/rv.html
De viktigste bestemmelsene om bruk av riksvåpenet
Om bruk av riksvåpenet
Om flere løver

 

Søking på
veven
Kildeutvalg &
kildekritikk
Bibliotek &
databaser
Opphavsrett Om kilde-
prosjektet
Tilbake til startliten knapp EVU hjemmeside Riksvåpenet Avd Est EVU © 
Sist oppdatert:28.09.01

Kontaktperson
Inger Marie Søyland
  

Høgskolen i Oslo .