Definisjoner

Tilbake
til
start

Få land har lovfestet en slik adgangsrett, og den skal ikke ha vært prøvd ut i norsk rett. Det kan hende at eieren har gode argumenter for ikke å låne bort et verk, for eksempel at verket er skrøpelig og kan ta skade under transport.

For eksempel tilkommer opphavsretten til en arkitekt som er ansatt ved et arkitektkontor vanligvis arbeidsgiveren. Det samme gjelder for fast ansatte tegnere ved reklamebyråer- til det formål som byrået arbeider med. Arbeidsgiverens rettigheter er begrenset til den type bruk som arbeidsforholdet tilsier.

Skal samme verk brukes i annen sammenheng har arbeidstakeren opphavsretten.

En annen avgrensning er retten til fri bruk av sitater. Begrunnelsen er å sikre ytringsfriheten. Sitatretten har mindre praktisk betydning for billedkunst. I andre tilfeller har samfunnet ut fra praktiske hensyn eller videre samfunnsmessige mål innført tvangsordninger (Se tvangslisens og avtalelisens)

Med en avtale om digital kopiering menes i prinsippet det samme som en avtale om fotokopiering: Det er en avtale med brukere som tillater gjenbruk av mindre verk og mindre deler av større verk, for ikke-forlagsmessig intern bruk. Se eksempel.

Hvis vernetiden for verket er utløpt, kan du bruke et verk fritt, så lenge du ikke krenker de moralske rettighetene.

Bruken av visuelle "sitater" er lovelig så lenge man ikke gjengir en substansiell del av en annens verk. Grensene her kan være vanskelig å trekke og om du er usikker bør du søke råd hos ekspertisen. Det kan være redelig å oppgi sine "kilder". En betingelse for at en collage blir et eget verk, er at verket har tilstrekkelig verkshøyde.

Ofte er digital lagring av bilder en del av en trykkeprosess. Når du gir tillatelse til å trykke et bilde, anses også tillatelsen å gjelde den nødbvendige trykktekniske lagring. De lagrete bildene får ikke brukes i noe annen sammenheng og skal fjernes etter produksjon.

Fotografi, videoopptak, kopiering, avstøpning, innspilling, filmopptak er alle forskjellige former for eksemplarfremstilling. Også overføring fra todimensjonalt til tredimensjonal form, og motsatt, omfattes av betegnelsen eksemplarfremstilling. Det vil også være eksemplarfremstilling selv om det foretas endring i verket, for eksempel i form av beskjæring. Eneretten til eksemplarfremstilling er en av de grunnleggende økonomiske rettigheter som ÅL gir den som skaper et åndsverk. Eksemplarfremstilling krever som hovedregel avtale med rettighetshaver.

Eneretten innebærer at andre som ønsker å bruke et åndsverk, må ha samtykke til dette fra opphavsmannen. Som vilkår for slikt samtykke settes ofte at det skal betales vederlag til opphavsmannen. Derfor kalles ofte eneretten "den økonomiske opphavsretten".

Eneretten til fotografiske bilder varer i fotografens levetid og 5 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bilde ble laget. Det er i utgangspunktet den som har kontroll over "knipsingen" som er opphavsmannen til et fotografi.

For en opphavsmann er det vanlig å la seg inspirere og påvirke av andres verk, og dette er ikke en krenkelse av opphavsretten. Den bakenforliggende ideen til et verk beskyttes ikke av opphavsrett. Et grunnleggende prinsipp i opphavsretten er fri utnyttelse av andres ideer. Hvis ideer skulle nyte opphavsrettslig vern, ville resultatet blitt monopol for skaperne av nye verk, og slike monopol er ikke i samfunnets interesse.   

Det snakkes ikke lengre så mye om et papirløst samfunn, og vi må forvente at avtalene som Kopinor inngår om fotokopiering av bøker, aviser, tidsskrift osv., vil bestå. Digital kopiering vil imidlertid supplere og til dels erstatte kopiering på papir. Det synes nokså klart at brukerne også på det digitale området vil ta seg til rette, dvs. bruke beskyttet materiale med eller uten rettighetshaverens samtykke. Utfordringene blir da å få mest mulig kontroll med slik utnyttelse.

Tegninger og karrikaturer av offentlige personer eller kjendiser etter fotografi eller etterhukommelsen kan offentliggjøres uten at de avbildede samtykker. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede- med visse unntak bl.a. for bilder med stor aktualitet og der personen er mindre viktig. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

• medium
• nettstedlærere
• hensikt
• design
• målgruppe
• nettstedsansvarlig
• samarbeidspartnere
• suppleringsmateriale
• produksjonsomfang
• anvendelsesmåte
• utviklingstid
• tilgjengelighet
• utviklingsbudsjett

rettighetsklareringer


Ideer om produksjon av læremiddel o.l. tar ofte form i samtale med andre. Den forankres til et behov og hensikten med produksjonen vurderes i forhold til en målgruppe. Realiseringen kan være tyngre. Det kreves grundig
planlegging og bevissthet om både valg av medium, mål og metode i tillegg
til særskilte hensyn til ressurser og rollefordeling.

Sitatretten vil ofte være begrenset i multimedia-produksjoner på grunn av den intense utnyttelsen som kan finne sted. På den visuelle området er sitatretten relativt begrenset: en hel gjengivelse av et kunstverk går ut over hva sitatretten gir lov til: gjengivelse av en del av et kunstverk kan ofte ikke gjøres uten at det innebærer krenkelse av opphavsmannens ideelle rett. Sitatretten kan likevel tenkes å hjemle billedsitat i form av gjengivelse av et utsnitt av et kunstverk, eller gjengivelse av kunstverk som del av et sitat fra et skrift eller annen sammensatt kilde som det siteres fra. Dette må vurderes konkret.