BOKMÅL

Velg én av de følgende seks oppgavene:

OPPGAVE 1
Den vedlagte teksten er hentet fra Norsk barnebokinstitutts blogg på Forskning.no. Ta utgangspunkt i denne teksten, og drøft de synspunktene som kommer til uttrykk her om samtidens barne- og ungdomslitteratur. Bruk eksempler fra pensumtekster i drøftingen. Konkluder med ditt eget syn på saken.

OPPGAVE 2
Drøft om tragediene i antikkens Hellas og Ibsens tragedier tilhører samme sjanger. Inkluder generell sjangerteori og teori om tragediesjangeren. Bruk også eksempler fra tragedier i drøftingen.

OPPGAVE 3
Cervantes' Don Quijote (1605 og 1615) kalles ofte for den første moderne roman. Presenter først 2-3 syn hentet fra litteraturhistorie/-forskning på hva som er denne romanens grunnleggende temaer (ca. 2 sider). Velg deretter en filmadaptasjon av romanen og vurder i hvilken grad filmen får fram de temaene som du har beskrevet tidligere i teksten din.

OPPGAVE 4
Drøft om Franz Kafka er en ekspresjonistisk forfatter. Bruk eksempler fra hans forfatterskap og synspunkter fra litteraturhistorikere og -forskere i drøftingen.

OPPGAVE 5
Beskriv hva som gjør Virginia Woolfs To the Lighthouse (1927) til en modernistisk roman (1 side). Drøft deretter om den også er en feministisk roman.

OPPGAVE 6
Velg en populærvitenskapelig bok innen naturvitenskap eller samfunnsvitenskap. Boka skal være publisert for første gang i perioden 1990-2009 og være skrevet for voksne lesere (dvs. ikke tydelig rettet til barn eller ungdom). Boka skal være publisert på norsk eller engelsk. Beskriv hva som gjør boka til et populærvitenskapelig verk (ca. 2 sider). Vurder deretter hvilke faktorer som kunne gjort at boka ville ha fanget enda flere leseres interesse og gitt dem enda større forståelse for emnene i boka.

Besvarelsen skal omfatte ca. 5 sider (maks 5½ side) + litteraturliste. Den skal ha paginerte sider, 1½ linjeavstand, skrifttype Times New Roman og skriftstørrelse 12. Marg: ca. 2 cm både til venstre og til høyre. Litteraturhenvisninger skal skrives etter APA-reglene slik de praktiseres ved Bibin.

NYNORSK

Vel ei av desse seks oppgåvene:

OPPGÅVE 1
Den vedlagde teksten er henta frå Norsk barnebokinstitutt sin blogg på Forskning.no. Ta utgangspunkt i denne teksten, og drøft dei synspunkta som kjem til uttrykk her om samtidas barne- og ungdomslitteratur. Bruk døme frå pensumtekstar i drøftinga. Konkluder med ditt eige syn på saka.

OPPGÅVE 2
Drøft om tragediane i antikkens Hellas og Ibsens tragediar tilhøyrer same sjanger. Inkluder generell sjangerteori og teori om tragediesjangeren. Bruk også døme frå tragediar i drøftinga.

OPPGÅVE 3
Cervantes' Don Quijote (1605 og 1615) blir ofte kalla den første moderne romanen. Presenter først 2-3 syn henta frå litteraturhistorie/-forsking på kva som er denne romanen sine grunnleggjande tema (om lag 2 sider). Vel deretter ein filmadaptasjon av romanen og vurder i kva grad filmen får fram dei tema som du har skrive om tidlegare i teksten din.

OPPGÅVE 4
Drøft om Franz Kafka er ein ekspresjonistisk forfattar. Bruk døme frå forfattarskapen hans og synspunkt frå litteraturhistorikarar og -forskarar i drøftinga.

OPPGÅVE 5
Beskriv kva som gjer Virginia Woolfs To the Lighthouse (1927) til ein modernistisk roman (1 side). Drøft deretter om den også er ein feministisk roman.

OPPGÅVE 6
Vel ei populærvitskapeleg bok innan naturvitskap eller samfunnsvitskap. Boka skal vere publisert for første gong i perioden 1990-2009 og vere skrive for vaksne leserarar (dvs. ikkje tydeleg retta til born eller ungdom). Boka skal vere publisert på norsk eller engelsk. Beskriv kva som gjer boka til eit populærvitskapeleg verk (om lag 2 sider). Vurder deretter kva for faktorar som kunne gjort at boka ville ha fanga interessa åt endå fleire lesarar og gitt dei endå større forståing for emna i boka.

Oppgåvesvaret skal utgjere ca. 5 sider (maks 5½ side) + litteraturliste. Det skal ha paginerte sider, 1½ linjeavstand, skrifttype Times New Roman og skriftstorleik 12. Marg: ca. 2 cm både til venstre og til høgre. Litteraturtilvisingar skal skrivast etter APA-reglane slik dei vert praktiserte ved Bibin.

VEDLEGG TIL OPPGAVE/OPPGÅVE 1:

BLOGG http://www.forskning.no/blog/norskbarne/213366
Tirsdag 10. mars 2009 kl. 06:00

Av Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk barnebokinstitutt
SMSn dukket opp på hjemvei fra en debatt om sex og vold i ungdomslitteraturen og var sendt fra en kollega som også hadde overvart den samme paneldebatten, arrangert av Foreningen !les i Oslo 3. mars. Anmelder Ola Hegdal fra Dagens Næringsliv var én av innlederne. Tre ganger i løpet av seansen hadde han passet på å si at han var litteraturviter.

Selv vil jeg insistere på at faget mitt handler om kunst og ikke om verken oppdragelse eller beskyttelse, så jeg nikket beroliget til mobilen, for jeg var blitt ganske opprørt over Hegdals helt feilaktige definisjon av sjangren. Han levde tydeligvis i den misoppfatning at ungdomslitteratur skulle skjerme leserne fra den harde virkelighet, hvis den ikke så gjør, er det ikke god litteratur.

Kvelden etter overvar jeg Elin Grimstads premiere på Universet på Det åpne teater. Det er et multimedialt musikkteater for barn om verdensrommet, med masse energi og spilleglede, fart og moro, og litt alvor representert ved hunden Laika. I 1957 ble Laika sendt ut i et romskip helt alene. Hun kom aldri tilbake. Skal så små barn få høre den forferdelige historien, tenkte jeg og møtte meg selv i døra idet jeg opplevde forestillingens kunstneriske høydepunkt.

Ett kjennetegn på barnelitteratur har vært at den forløser barnesinnet, ett annet at den har et didaktisk aspekt. Dette følger av henholdsvis opplysningstidens og romantikkens barnesyn på 17-1800-tallet, nedfelt i den tradisjonelle produksjonen og resepsjonen av barnelitteratur. I dag finner vi dessuten en rekke eksempler på barnelitteratur der barnets perspektiv har noe å lære voksne. Det henger sammen med vår tids syn på hva et barn er.

Verdens første levende vesen i verdensrommet, romhunden Laika, døde bare noen timer etter at hun ble skutt ut i rommet.

Det spesielle med barne- og ungdomslitteratur er ikke bare at det avspeiler den til enhver tid rådende idé om hva et barn er, men også at det er en nyttig kunstart. Barn blir bedre lesere av å lese skjønnlitteratur. De får ikke bare økt ordforråd, men også innblikk i andres sinn. Barneleseren får oppøvd sin empati, og sin refleksjonsevne, osv. Men barnelitteraturens nytte er dens svøpe når det skygger for erkjennelsen av at barnelitteratur først og fremst er kunst og derfor bør være fullstendig kompromissløs, kunstnerisk sett. Og et barneteater om universet ville antagelig ha måttet kompromisse dersom Laika ikke var blitt nevnt.

Den aktuelle debatten om sex og vold i ungdomslitteraturen avspeilet det samme problemet: Kan ungdomslitteratur fremstå som kompromissløs kunst, eller skal leserne skjermes for ubehagelige ”sannheter”? Hegdal mente opplagt det siste. Derfor tar han ikke litteraturen på alvor, påstår jeg. Den offentlige debatten om ungdomslitteratur har ikke sjelden berørt grensespørsmålet mot voksenlitteraturen. Grensene flyttes, heter det. Ungdomsromaner ligner på voksenromaner. Det er vel ikke noe problem? Ungdomsromaner forløser ungdomsperspektivet. Det er fint om voksne begynner å lese ungdomsromaner.

Ungdom leser ofte voksenlitteratur. På skolen skal de for eksempel lese Ibsen. Det er en selvfølge at grensene mellom ungdomslitteratur og voksenlitteratur er bevegelig, for kunstnerisk er det ingen forskjell og ingen grense. En roman er en roman. Men som Bakhtin hevdet i 1941 er romanen en skriftlig genre, med det mener han at den alltid er i utvikling. Og som Friedrich Schlegel skrev, er romanen en genre som er i dialog med sin tid og som alltid vil arbeide med å utvikle seg slik at den uttrykker sin tids erkjennelse på en adekvat måte. Dette er tanker fra ca 1800, tidlig romantikk. Men de behøver ikke være foreldet av den grunn.

En av de andre innlederne i debatten om sex og vold i ungdomslitteraturen, forfatteren Kari Sverdrup, hadde retorisk spurt om ungdom ikke tåler å lese om sin egen virkelighet, og slik fått tilhørerne til å tenke at det egentlig ikke er ungdommen som trenger beskyttelse, men de voksne som ikke orker å erkjenne at den virkeligheten barna deres vokser opp i kan være nådeløs. Hun hadde trolig rett.

Jeg kan slett ikke akseptere at vitenskapsmenn satte Laika alene i bane rundt jorda. Men bekymrede foreldre behøver vel ikke i utgangspunktet avvise den kunst som ønsker å kommunisere med sin tid om dens problemer? Litteraturvitere gjør ikke det. Eller?