Oljen, myggen og giganten

– Oljeforhandlingene mellom Øst-Timor og Australia er som mellom en mygg og en kjempe, sier Carlos Menendes, hjemvendt flyktning, på besøk hos kirkefedrene i Baucau. Han er pessimist på nasjonens vegne. Ikke uten grunn.

Elisabeth Eide, Klassekampen 1.09.2004

I 1989 inngikk Australia en avtale med Indonesia, som da okkuperte Øst-Timor på 14. året. Avtalen kan betraktes som en indonesisk takk for nabohjelpen, idet Australia var blant statene som godkjente okkupasjonen. Avtaleteksten følger langt fra midtlinjeprinsippet i Timor-stredet, for i så fall ville Øst-Timor kunne bli et meget rikt land. I dag er de rangert i bunnsjiktet på UNDPs liste over fattige nasjoner.

Den store naboen i sør prøver nå å framstå som en veldedig storebror som kan «se på» fordelingen av utbyttet fra enkelte olje- og gassfelt i den gamle avtalens «felles utviklingssone». I en uttalelse fra midten av august hinter den australske regjeringen om en «julepresang» til Øst-Timor. På den annen side nekter statsminister John Howard å slutte seg til FNs havrettskonvensjon (UNCLOS). Han vil heller ikke godta en eventuell dom fra den internasjonale domstolen i Haag

Store behov 

For Øst-Timor er lokkemiddelet nå: Godta den gamle illegale avtalen! Ellers må dere vente på deres andel fra Bayu Undan-feltet der utvinning pågår for fullt. Dette feltet som ligger i den «felles utviklingssonen» vil kunne kaste av seg opptil tre milliarder dollar i en tjueårsperiode. På den annen side er feltet Greater Sunrise, drivverdig i femti år, med olje til en verdi av anslagsvis 20 milliarder dollar, i avtalen plassert utenfor sonen og dermed reservert for Australia alene. Dette selv om Sunrise ligger langt nærmere Timor enn Indonesia.

I Øst-Timor er politikerne under press mens folk er misnøyde og i villrede. Landet har store udekkede behov. 

- Vi må være pragmatiske et stykke på vei, sier utenriksminister og nobelprisvinner José Ramos-Horta. 

- Ellers vil vi måtte vente enda lenger før vi får noe utbytte i det hele tatt!

- Skal vi godta det Australia kaller en julepresang? Dette handler om prinsipper! sier president Xanana Gusmao.

Har anlagt sak 

Men hovedansvarlig for forhandlingene er statsminister Mari Alkatiri. På vegne av Øst-Timors sosialdemokratiske parti, som er i opposisjon, anklager nestleder Lucia Lobato Alkatiri for korrupsjon. Partiet hevder at han har mottatt over to millioner dollar fra en av hovedoperatørene i stredet, oljeselskapet Conoco-Philips. 

- Hvis det ikke var sant, kunne han vel dokumentert det med å vise fram bankkontiene sine, sier juristen Lobato.

Det lille oljeselskapet Petrotimor har anlagt rettssak mot kjempen Conoco-Philips, og krever rett til utvinning i Timor-stredet, en rett de ble tilkjent under kolonimakten Portugal. Petrotimor er underlagt selskapet Oceanic Exploration, som blir beskyldt for bare å oppsøke konfliktsteder uten selv å ha særlig mye boreaktivitet. Påstander står mot påstander, og debatten er opphetet.

Australsk støtte? 

Men hva vil skje? Har Øst-Timor noe å stille opp med overfor Australia?

- Politisk og geografisk er vi små og fattige, sier Lucia Lobato. Vi har ikke krefter nok til å kjempe. Parlamentets flertall har gitt regjeringen fullmakt til å godkjenne avtalen. Hva skal vi gjøre, spør Lucia Lobato. 

- Kanskje ville det hjelpe om folket her snakket med én stemme?

«Det er enkelt. Australia er det rikeste landet i regionen, og Øst-Timor det fattigste. Olje- og gassfeltene er på Øst-Timors side av havet, men den australske regjeringen støtter seg på avtaler inngått med indonesiske diktatorer, og sier at 'det meste er vårt'», sier Bob Brown, australsk senator til Christian Science Monitor. For i innspurten av den australske valgkampen er Timor-stredet blitt stridstema. Australsk Labour sier de er villig til å se på avtalen med nye øyne. Om de vinner valget gjenstår det å se om de husker det løftet.