– Den tause majoritet avgjør

Presidentvalget i Afghanistan blir brukt som skryteeksempel av president Bush, til tross for stor uro, fare for valgfusk og krigsherrer som kan terrorisere folk fra å stemme eller til å stemme på deres kandidater. Samtidig er valget det første i sitt slag i afghansk historie og en kilde til optimisme i deler av befolkningen.

Rundt ti millioner har registrert seg før valget som går av stabelen 9. oktober. Noen etter sigende flere ganger. Av de registrerte er 41 prosent kvinner, en oppsiktsvekkende høy andel. – Den tause majoriteten vil nok stemme på Karzai, sier Abdul Razique Samadi, en av elleve kommisjonærer i Den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen. Dette trass i at han støtter seg på USAs nærvær. Samadi, som er utdannet jurist, besøkte nylig bokmessen i Göteborg, der han holdt foredrag om forholdet mellom islam og menneskerettigheter i Afghanistan.

Avsatt guvernør

– Hvorfor vil Karzai vinne? Misnøyen vokser jo mange steder.

– Fordi han, i motsetning til mange av de andre, ikke selv har blod på hendene. Han er ingen krigsherre. Han er dessuten en garantist for fortsatt utenlandsk hjelp til Afghanistan, og vi trenger den. Karzai er kanskje ikke mektig og imponerende som leder, men han har andre kvaliteter. Tross sitt pasjtunske opphav har han evnet å bli et slags symbol på enhet. Dessuten er han ganske liberal, for eksempel når det gjelder pressefrihet.

I en del provinser koker det. Mange av de atten presidentkandidatene har forgjeves prøvd å få valget utsatt og inkluderer krav om at USA må trekke seg ut av landet i sine valgmanifester. Det finnes ingen regulære valgobservatører. Onsdag ble president Karzais visepresidentkandidat forsøkt drept i et attentat. For en måned siden valgte president Karzai å avsette den omstridte regionslederen og guvernør i Herat, Ismael Khan. Var det et fornuftig trekk så kort tid før presidentvalget?

– Khan har et veldig dårlig rykte når det gjelder menneskerettigheter, og det var samtidig et signal til krigsherrene, sier Samadi.

Vi minnes kvinner som er blitt truet på livet når de har arbeidet eller søkt arbeid i vestlige frivillige organisasjoner. Herat, Ismael Khans hjemprovins, er området der åtti unge kvinner har tatt livet av seg i protest mot tvangsekteskap, mange ved å sette fyr på seg selv. Ytringsfriheten i provinsen har vært sterkt begrenset.

Hva er alternativet?

– Hva med kravet om at USA bør trekke seg ut?

– Flere av kandidatene snakker om det for å vinne sympati hos velgerne. Men de har ikke noe alternativ å komme med, ingen løsning på kort sikt, i alle fall.

USA-styrkene har høstet storm fra de frivillige organisasjonene (NGO-ene) for sine ”Provincial Reconstruction Teams” (PRT-er), i korthet grupper av soldater fra USA og ’koalisjonen’ som under våpen utfører humanitært arbeid – en sammenblanding mange mener setter det humanitære arbeidet i fare.

– Det er ille at noen utfører slikt arbeid i uniform. Jeg har presentert den samme kritikken som NGO-ene, for sammenblandingen er klart farlig. PRT-ene er ikke eksperter, de har ikke utviklet et langvarig forhold til lokalbefolkningen, og de bærer våpen. Likevel; PRT-ene er et hakk bedre enn koalisjonsstyrkene, siden målet deres er gjenreisning.

– Hvem er det som kjemper mot sentralregjeringen og USA i dag?

– Taliban er svake. De kommer med små angrep, men trekker seg så tilbake. Men så er det en del krigsherrer, noen fra Hezb-i-Islami og noen andre. Enkelte av dem har til og med forbindelser til personer som er ministere i den sittende regjeringen. Provinsenes guvernører lukker øynene for disse kreftene.

Polygami-motstander

En nylig hjemvendt afghansk leder, poet og journalist Abdul Latif Pedram, har lansert seg som reformkandidaten framfor noen. Han fikk en tøff start da han åpent erklærte sin motstand mot polygami, som praktiseres i Afghanistan. Konservative krefter reagerte med å erklære at han burde avvises fordi han hadde angrepet islam.

– Menneskerettighetskommisjonen har forsvart hans kandidatur, og det er ikke reist en formell klage mot ham overfor Høyesterett. Dermed kan de heller ikke avvise ham. Han er fremdeles kandidat, sier Samadi.

Høyesterett utgjør et konservativt tyngdepunkt i Afghanistan, og flere kilder hevder at dette forumet, som består av 131 representanter, alle menn, er utnevnt av Abdul Rasool Sayyaf, en fundamentalistleder med sterke bånd til Saudi-Arabia. Vil dette forumet bli endret etter valget?

– Vi håper at mye blir endret etter valget, også Høyesterett, ellers er det et bevis på at regjeringen ikke ønsker forandring til det bedre.

USA-fengsler uten innsyn

Juristen Samadi roser Afghanistans grunnlov. – Den er en av de beste i regionen. Men det avgjørende blir selvsagt hvordan den skal tolkes. Afghanistan har en tradisjon med pluralisme og rettferdighet – også. I Europa brukte dere 250 år på å utvikle demokratiet. Vi må gå vår egen vei, vi kan ikke bare imitere Vesten heller.

– Det finnes folk som hevder at islam og demokrati er uforenlige størrelser?

– Islam har ikke spesifisert noe spesielt politisk og sosialt system, men ledere skal velges, og alle har de samme rettene og pliktene. Ordene islam og demokrati er blitt misbrukt. Islam er blitt kapret av militante fundamentalister, demokrati av USA. Den nye grunnloven åpner for et islamsk demokrati. Men om noen maktmennesker misbruker religionen, går det galt. USA sier de forsvarer menneskerettigheter, men krenker de samme menneskerettighetene. Det er et paradoks. Vår kommisjon får for eksempel ikke adgang til fengslene deres i Afghanistan. Vi arbeider med seksti ulike klager, men vi har ingen utøvende makt. Vi forsøker å orientere amerikanerne om virksomheten vår, og de sier de skal prøve å få i stand en avtale for oss. Men så langt har lite skjedd.

Avvæpning?

– En avgjørende forandring – og dessuten en forutsetning for utvikling av demokratiet – er avvæpning, ikke minst av krigsherrene. Men det går ganske sakte?

– Krigsherrene sier de støtter prosessen. Men veldig lite har skjedd. Hæren og politiet har konsentrert seg om de tyngre våpnene, mens bare 12 000 håndvåpen er levert til nå. Målet er at alle tyngre våpen og førti prosent av andre våpentyper skal være innlevert før parlamentsvalget neste år. Jeg tror det er feil prioritering, for det er mennene med håndvåpen som trakasserer folk og kan hindre dem fra å avgi stemme.

Kandidatene:

Sytten menn og en kvinne stiller til det afghanske presidentvalget. Tretten av dem lanserer seg som ”uavhengige” kandidater, inkludert den sittende presidenten, Hamid Karzai. Åtte av de atten er pasjtunere, sju er tadjiker, to uzbeker og én hazara. Observatører regner med at president Karzai (pasjtuner) og tidligere innenriks- og utdanningsminister Mohammad Yunis Qanuni (tadjik) vil høste flest stemmer. Den ene kvinnelige kandidaten, legen Masooda Jalal, også uavhengig, har fått mye oppmerksomhet i vestlige land, men atskillig mindre hjemme. Forfatter og likestillingsrådgiver Safia Siddiqi som nylig besøkte Norge, regner med at hun havner blant de fire fremste etter valget.

Elisabeth Eide (tekst og foto)