Eksempler, observasjon og skildring (2. årskull 2004)

 
1.   Å se

Christian Krohg: En hjemmefisker (1896) 

"En dag trådte jeg inn gjennom den lave og smale dør inn til Figenbaum, som nu efter "lagets" avreise hadde utmerket plass. Der var mørkt. Lyset kom fra en liten glugge, som for å innbille folk at den var et vindu, hadde delt seg selv i en mengde små ruter med hvitmalt treverk imellom. Allting glimret av små sildeskjell. Agnen settes nemlig på linene inne i selve beboelsesrommet."

 
Jan Guillou: Staffan Scheja (1979)

"Sorlet lägger sig och det är plötsligt spännande som när Björn Borg går ut i femte set med ställningen 5-4 og egen serve. [...] Han sätter sig på stolen. Prövar in skinkorna i ett läge nära stolskanten. flyttar sig en centimeter åt höger. Vrider stolens höjdskruv ett halvt varv och fångar därefter in diregentens blick och nickar färdig. Han tar tre djupa andetag och när han höjer händerna för att slå ned dom första tangenterna har det gått 32 sekunder sen han kom in genom dörren."

 
Christine Baglo: Blitz uten barrikader (Dagsavisen 2000)

"Hun viser oss lydstudioet og øvingslokalene i kjelleren. Under trappa står det sju bruskasser fylt med halvbrukne murstein. Et tykt lag med støv dekker toppen."

 
Håkon Gundersen: På tverke i Grimstad, Morgenbladet 23. 07.2004 (Om et norsk vin-dynastis vekst og forfall)

”En skranten rabarbra kan noen hver ha stående – du skal ikke måtte stå skolerett av den grunn. Men Fuhr i Grimstad, hva er det for skam! Den stod her så stiv og strunk! På over 25 mål ble det dyrket rabarbra. Nå kjemper siste rest mot geitramsen, i rabatten mot E-18.”

 

 
2. Å høre

 
Ernest Hemingway: A Russian Toy soldier, (1923)

"He spoke with the intensity of a man who is saying a thing for the hundreth time, who believes it and is as impassioned about it as the first time, but has become wearied from not being understood." (Impassioned = oppglødd)

 
Hege Iren Hanssen: Mørk og stum pratestund, (Nordlys 1992) 

"Lukk øynene. Putt sov-i-ro i ørene. Og prøv å forestille deg at stillheten og mørket alltid har vært så total. Prøv å forestille deg hvordan verden ser ut når du aldri har sett den. Og når du ikke kan høre noen fortelle om fargene der ute. Du befinner deg nå i Eskil Nordheims verden."

 
Per Helge Seglsten: Veien blir til mens de går (Dagsavisen 1996)

«Det er som om døden og djevelen selv hadde kommet i kortesje langs E18: Det lukter ild og svovel; flammene slår i orange og blått, det durer og rister og damper og ryker. Og det kommer sakte, men ubønnhørlig din vei. De legger ny asfalt ved Asker-brua. [...] Lyden av fresende smør i ei hundre meter lang stekepanne. Det har begynt å regne, og vanndråpene eksploderer i møte med 160 grader varm, nylagt asfalt.»

 

3. Å lukte

 
Liz Buer: Skjønnheten og villdyret (om italienske biler), Dagens næringsliv 21.08.04:

I solsteken på Vålerbanen lukter det overopphetede bremser og det vi i mine barndomstrakter kalte ”børna pudding”. For dem som har tatt turen til skogene utenfor Elverum, er dette som aromaen av eteriske oljer.

 
Mari Grydeland: Guttemusikken (Dagsavisen 2003)

"Turboneger er balsam for såre sjeler, og ikke en t-skjorte er tørr når tusenvis av unge menn roper "I've got erection" med utestemme på Oslo Spektrum.

Det begynner på 12-trikken som snegler seg nedover mot Spektrum og turboneger-show, endelig i Oslo. Jeg merker lukta med en gang, den velkjente eimen av sommersvette, Boss aftershave og litt … promp. Nedover benkeradene sitter matroshattene plassert på nysminkede miniutgaver av "Happy-Tom", og ølboksene sendes broderlig på rundgang.

- Du må ha langt hår for å kle pilotbriller, sier en ung fyr med misunnelsesverdige maskaravipper."

 

4. Å smake

 
Øystein Vidnes: Gutane i frostrøyken, (BT 1998)

"Vi stikk hovudet ned i ein av dei store ståltankane. ein diger underjordisk, kvit innsjø. Det er ikkje til å ta feil av. Ein silo med fløyte. - Tidlegare lagde vi all iskremen av tørrmelk, men i år har vi gått over til rein fløyte. Meieriet har jamna ut prisane. Og det blir jo mykje betre is av det, meiner Bjørn Erik Lohne, og ser på meg. Eg kjenner at isen manglar ein ørliten kjemisk bismak av melkepulver. Ein saknar ofte det ein er vand med. - Folk er kanskje ikkje så glade i smaken av fløyte no lenger, undrar Bjørn Erik. Dei veit ikkje å setje pris på smaken av ku, tenkjer eg."

 

 
5. Å føle, fysisk

 
Mona Myklebust, (APOR 1993)

"- Cato Zahl Pedersen, hilser han, og rekker raskt fram den armen vi har lest og hørt som mye om. Han byr oss et varmt håndtrykk av kald metall, og får et klossete, usikkert grep sånn midt på underarmen tilbake."
 

Ernest Hemingway: A Russian Toy Soldier, (1923)

"He has plump, cold hands that lie in yours like a dead man's and he talks both English and French with the same accent in a hissing, grating whisper."

 

6. Assosiasjoner, bilder

 
Kristian Uhlen: Stille før neste havari (Aftenposten 1998)  

"Redningsskøyta "Ragni Berg" knurrer sakte mot middagsbukten, der seilbåtene klumper seg kameratslig sammen i vikene." (besjeling)

 
Liz Buer: Skjønnheten og villdyret (om italienske biler), Dagens næringsliv 21.08.04:

”Den sølvfargede bilen ser tilforlatelig ut. Men på banen blir den lille vogna, som er veteran neste år, forvandlet til et uhyre. Og den sindige Johansen blir en innbitt jockey med uhyggelig latter og tung gassfot. Vogna rister og hjelmhodet dunker inn i dørkarmen. Granskogen nærmer seg med urovekkende hastighet i svingen.”

 
Per Helge Seglsten: Veien blir til mens de går (Dagsavisen 1996)  

«Bakerst lunter to veivalser fram og tilbake. Den ene har tynne valser, som klemmer kantene ned i jevn overgang til det gamle dekket. Den andre har vibrerende valser, som komprimerer resten og får Asker-brua til å dirre som en massasjestav.»

 
Fra antologien Best Newspaper Writing, (1992)

"Hun er på mange måter en porselensdokke. Hud som snø, øyne som himmelen, en liten, stiv kropp, som virker kald når du rører ved den. Kinnene hennes er svakt rosa, ansiktet uttrykksløst, uforanderlig. Verden flimrer i farger og bevegelser rundt henne, men hun oppfatter det ikke. For, akkurat som en porselensdokke, inni det lille hodet, bak de isblå øynene, har ikke Rakel noen hjerne."

 

 
7. Refleksjoner

 
Jack London: Avgrunnens folk: Kroningsdagen (1902)

"Det er et kinesisk ordspråk som sier, at hvis én mann lever i dovenskap, vil en annen dø av sult. Og Montesquieu har sagt: "Den kjensgjerning at mange mennesker er opptatt med å sy klær til et eneste individ, er grunnen til at det er så mange mennesker uten klær." Slik forklarer det ene det andre. Vi skjønner ikke den underernærte, undermåls sliteren fra østkanten (som bor med familien i et eneste usselt rom og leier ut gulvplass til andre undermåls slitere) før vi får se vestkantens røslige livgardister, og det går opp for oss at den ene må fø og kle og tjene den andre.

Og mens folket tok seg en konge i Westminster Abbey, stod jeg klemt inne mellom livgardistene og konstablene på Trafalgar Square og tenkte på den tiden da Israels folk først tok seg en konge.  [...]

Jeg satt på en benk på Embankment ved Themsen og så ut over det festopplyste vannet. Det nærmet seg midnatt, og foran meg drev en strøm av mer velstående festdeltakere; de unngikk de gatene der det gikk villere for seg og var på vei hjem. På benken ved siden av meg satt to fillete skapninger, en mann og en kvinne som blundet og duppet. Kvinnen satt med armene presset tett sammen over brystet; kroppen hennes var i stadig bevegelse. Snart lutet den fremover til det så ut som om hun måtte miste balansen og falle ned på stenbroen. Så ség hun over mot venstre til hodet hennes hvilte på mannens skulder, og deretter tøyde og strakte hun seg så langt over mot høyre at det gjorde vondt og hun våknet av det og satt rett opp og ned igjen. [...]

Rett som det var stoppet gutter og unge menn opp så lenge at de rakk å gå bak benken og plutselig sette i noen ville hyl. Det fikk alltid mannen og konen til å fare opp av søvnen; og synet av de skremte, ynkelige ansiktene deres fikk folk til å brøle av latter, mens de strømmet forbi."

 

Jan Guillou: Reportasjeserien Polisens våld, VD 1 Stockholm (Aftonbladet 1984)

"För femtielfte gången är en journalist ute för att skriva om hur poliser i Stockholm klår upp fyllerister och andre frihetsberövade. Pressen har, hävdar alle poliser jag möter i det följande och dom har rätt, egentligen bare två saker att berätta om poliser.

Det ena är hjältevarianten. Kommissarie Beck på riksmordkommissionen löser til slut styckningsmordet och griper den galna mördaren.

Det andra är varianten på misshandlad fyllerist, en ur polisperspektiv lika otypisk, fast obehagligare verksamhet än det där med att fånga mördaren."

 

8. Karakteristiske (symbolske) detaljer

 
Ceilie Seinnes: Ha - ha - haleluuja, (Dag og Tid 1998)

"Ved inngangen til klasseromma heng eit verdskart der alle stadene sambandet har misjonærar er merkte av med små juletreliknande ljos. "Verden for Kristus" står det over kartet. I Taiwan og Japan er lysa tette som på juletre. meir spreidd lyser det på Elfenbeinskysten, Peru, Bolivia, Etiopia, Kenya, Tanzania og Indonesia. I Hong Kong har lyset gått - kva no det skal tyda på."

 
Jo Bech-Karlsen: Featurereportasjen (1989, studenteksempel)  

"Det er tydelig at Haldis har vært her før. I den deilige sommerkvelden viser hun seg i all sin prakt. Bena er lange og slanke, og bikinien må ha vært dristig for sin tid. Mellom solbrune fregner og masse hår ser hun ut til å trives, der på første benk. Nålestikk for nålestikk er Haldis blitt til på en sjømanns underarm, et evig minne og noe som en gang var. Skjedde det i Rio eller Rotterdam? Hvilke hemmeligheter må ikke det tatoverte brystet skjule - når flotte Haldis bare fikk en plass på underarmen? Så snur han seg plutselig, og sier i et smil av tusen rynker: "Velkommen til Armeen"."

 

 
9.   Synliggjøring av egne fordommer

 
Caroline Paus Haukeland: Før den siste reisen, (Finnmarks Dagblad, 1998)

"Lange neser, spisse haker og grått, tynt hår presset inn mot issen. Krokete, magre fingre, og et slu blikk som bare venter og håper at du snart skal falle død om, slik at de kan tjene enda mer penger - på din død.

Bildet flimrer et kort sekund for øynene når ordet begravelsesagent nevnes. For like etter å forsvinne når jeg ser de to lokale begravelsesagentene. De er verken heslige eller gamle, i tillegg er en av dem kvinne."

 

EE: Orwell til Kabul, (Journalisten 1988)

"Jernporten er stengt. En ung mann med kalasjnikov åpner den. Han følger oss inn i huset. Slik er det i Peshawar, byen der bombeattentater er så vanlige at de ofte bare blir enspaltere.

En eldre, meget nærsynt afghaner tar imot. Vi undrer på om han reagerer på å ha kvinnelig besøk og blir forbløffet minutter etterpå når han forteller om sin lidenskap for Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir, spesielt hennes bok "Det annet kjønn".

Eksistensialismen, sier han og stirrer halvblindt framfor seg…"

 

10. Ha sans for detaljer

 
Vibeke Hollekim: En retning til besvær, (Aftenposten 1999)  

"Jomfru Maria og Shiva står fredfullt skulder ved skulder og skotter inviterende ned på oss fra øverste hyllerekke. Den sorte stenen i Mekka går igjen på hyllen nedenfor: på tallerkener og bilder, på klokker, som pyntegjenstand og på bønnetepper."
 

Günter Wallraff: Aller nederst (1984)

"Sjefen blir raskt fornøyd med meg og roser meg (Ali) for den måten jeg kan snu hamburgerskivene på ved grillen.

"Det der greier De fint. Det går jo svært raskt. De fleste gjør kjempestore tabber i begynnelsen."

"Det kommer kanskje av at jeg driver sport," svarer jeg (Ali) ham.

"Hvilken da?"

"Bordtennis." [...]

"Denne utsvettede, brunaktige hamburgerskiva med en diameter på minst 98 millimeter og en vekt på 145 eller 124 gram hopper som en plastjeton, når jeg kaster den på grillen. I frossen tilstand høres den ut som en mynt som treffer glass.

Stekt eller grillet har den en holdbarhetstid på ti minutter, men vanligvis forsvinner den lenge før den tid. Hvis den blir liggende opptint en tid, begynner den å lukte. Derfor blir den ført direkte fra frossen til grillet tilstand. Deretter blir den dekket med tilbehør i en skumgummimyk og todelt hvetebakst og lagt i en plastpakning.

"Det er så mye ynde i den mykt svingende silhuetten på et hamburgerrundstykke. Det kreves faktisk en helt spesiell sinnstilstand for å oppfatte det," sier grunnleggeren av firmaet, Ray Kroc, i fullt alvor."

 

 

11. Overdrivelse (hyperbol):

 
Ernest Hemingway: Trout Fishing in Europe, (Toronto Star Weekly,1923)

"If undressed and put back on the shelf piece by piece the financier would have stocked a sporting goods store. Placed end to end his collection of flies would have reached from Keokuk, Ill., to Paris, Ont. The price of his rod would have made a substantial dent in the interallied debt or served to foment a central American revolution."

 

 
12. Kontrast (og dialekt-særpreg):

 
Ernest Hemingway: Trout Fishing in Europe 

"Bill Jones went to visit a French financier who lives near Deauville and has a private trout stream. The financier was very fat. His stream was very thin.

’Ah, Monsieur Zshones, I will show you the fishing.’"