MANGE SANNHETER BLIR EN LØGN 

Valdresgutt ranet kiosk i går. Bergenser truet dørvakt med kniv. Trønder slo ned groruddøl på lillejulaften. De to voldsmennene var av nordlandsk opprinnelse.

Nei, de titlene får vi ikke lese. Bakgrunnen til små og større kriminelle er ikke så relevant hvis de er urnorske. For da er det jo vanskelig oppvekst, fattigdom, skolenederlag eller stoffmisbruk som driver dem. De får sine individuelle forklaringer. Og vi er blitt vant til det nå - at "av utenlandsk opprinnelse" ikke betyr svenske eller engelskmann. I alle fall ikke hvite svensker eller engelskmenn.

Kriminalitetspolitikken til FrP, som nå halve Norge ifølge VG slutter seg til, har mindre innvandring som en av sine bærebjelker. Det betyr i klartekst: færre inn, flere ut. Kjapt ut med "utlendinger" som får dommer på mer enn tre måneder.

Hvor henter partiet denne politikken fra? En ting er sikkert: politikerne i FrP lar seg informere og påvirke av medienes oppslag. Og overfokus på krim i nyhetene ser ut til å gi FrP ammunisjon og opinionen solid høyrevri.

Ja men. Vi kan ikke av den grunn slutte å informere om kriminalitet begått av folk med utenlandsk bakgrunn, kan vi vel? spør journalisten.

Nei visst. Men mange små sanne informasjoner kan bli til en stor løgn.

"Når jeg som enkeltjournalist skriver om en ung innvandrergutt som er på vei inn i tung kriminalitet fordi han kjenner seg utestengt fra samfunnet, så forteller jeg noe som er sant, men om mange av mine kolleger skriver lignende artikler og om denne typen artikler er det eneste vi skriver om unge innvandrere, så produserer vi tilsammen en løgn. (min overs.)" Det skriver journalisten Oivvio Polite i en nylig utkommet svensk antologi "Mörk magi i vita medier". Det vi skriver, går alltid på bekostning av noe vi ikke skriver om, hvilke alternative sannheter med nyhetsverdi er det vi mister? spør Polite.

Han peker på hvordan mishandling i hjemmet blir dekket. Når etnisk svenske menn slår, blir det framstilt som mishandlernes individuelle problem. Liknende voldshandlinger blant etniske minoriteter ledsages av kulturelle forklaringer. Vi kjenner dette fra vår egen manesje: Kuren følger like logisk: den norske mishandleren må få individuell terapi, innvandrerne bør på kollektive kurs for å forstå hvordan "vi" behandler kvinner her til lands.

Polite mener begge forklaringene halter, og sier journalistikken har forsømt seg når det gjelder å undersøke om svenske menns vold er et uttrykk for svensk (manns)kultur. Blant annet har sosiologen Eva Lundgren og andre feminister hevdet slike synspunkter. Om journalistene tok fatt i dem, kunne det i alle fall blitt en interessant debatt, med åpen løsning.

Hvorfor får ikke svenskene den debatten? Hvorfor får ikke vi den her i Norge? Overser mediene feministiske forskere; regnes de som litt "ute", eller i "politisk korrekteste laget" i forhold til dagens journalistiske trender? Rammer disse trendene mange forskere, hvis de stiller med tvetydige, kompliserte måter å nærme seg kompliserte fenomen på?

Ja, det virker slik. En journalistisk vegring mot de ikke-enkle, kanskje radikale forklaringene kan være livsfarlig om den er paret med høy profilering av ekstrem-høyrepolitikere med enkle forklaringer. Hvorfor livsfarlig? Jo, fordi den stadig skarpere båsingen av "de andre" blir en slags "hat-snakk" som går i margen på folk. Snart begynner alle å klemme hardere på håndvesken eller sjekke lommeboka når de ser brune fjes på trikken. Andre gjør mer enn å knuge sine eiendeler og skule på naboen.

Ja, men, ytringsfriheten, sier min journalist. Ekstreme høyrestandpunkt må få komme til uttrykk.

Selvsagt. Men problemet er at de ofte blir behandlet som var de midtstrøms og ikke fortjente kritiske utfordringer. Og da blir de snart midtstrøms, jfr. Scan-Facts undersøkelse om folks holdninger til FrPs kriminalpolitikk. Problemet er at en del journalister får sans for ekstrem-høyre fordi de formulerer så gode ingresspoeng eller debatt-invitter. så blir de gjengangere.

"Av utenlandsk opprinnelse" er medienes nye standardformulering i krim-dekningen. Grei den, så trenger ikke mediene kalle unge menn som har levd hoveddelen av sine liv i Norge, unge som har norsk statsborgerskap, unge som er født og oppvokst her, for nordmenn eller ungdommer fra Furuset. Grei den, så slipper mediene for alvor å anklage forskjells-Norges politikere for manglende omsorg for disse nordmennene. Grei den, så slipper en å lete etter individuelle forklaringer på hva Hasan eller José har gjort. Bekvemt for blandakoret av nedskjæringspolitikere som i bekymring for næringslivets skatteevne og oljeskattekassen river teppet bort under føttene på fattige landsmenn.

Men veldig ugrei for de av mine venner som sukker lettet hver gang de leser om en voldtekt der gjerningsmannen ikke blir beskrevet med "utenlandsk opprinnelse" eller "mørkhudet". Så kan de møte blikkene på gaten med større ro den dagen.

Elisabeth Eide