Krigens retorikk

Redigert av Elisabeth Eide og Rune Ottosen

Antologi utgitt i august 2002, med en rekke bidragsytere (se under). Her er forordet, innholdsfortegnelse og forfatteroversikt:

1. FORORD

For en kritisk offentlighet

Ideen til denne boken begynte som en bekymring etter 11. september 2002. Som forskere har vi begge jobbet i mange år med mediedekningen av globale spørsmål, herunder representasjon av andre kulturer i vestlige medier og propagandaens betydning i kriger og konflikter. Etter de brutale terrorangrepene mot mål i USA 11. september, kom en rekke signaler om at vi i framtiden vil få flere eksempler på konfrontasjoner mellom Vesten og muslimske verden. Som medieforskere og journalistikklærere er det vårt håp at mediene vil ta ansvar for en kritisk offentlighet i en slik spent situasjon. Mediedramaturgien tilsier ofte at journalistene spiller på konfrontasjoner og motsetninger. De rådende nyhetskriteriene i toneangivende medier fanger lettere opp terrorhandlinger, drap, voldelige demonstrasjoner og rop om hevn – enn forståelse, empati, brobygging og dialog. På sitt verste bidrar medier til å eskalere konflikter snarere enn å dempe dem. Signaler fra vår mektige allierte i Vest tyder på et atferdsmønster som vil legge mer vekt på militære løsninger enn dialog om strukturelle endringer.

Terrorhandlingene som fant sted 11. september kan aldri unnskyldes med den uretten USA (SYMMETRI?) har begått ved at tallrike anledninger. På den annen side vet vi at hevntanker og militær logikk vil bidra til å skru voldsspiralen rundt noen hakk til. Urovekkende signaler fra USA og andre vestlige land tyder på at liberale verdier som presse- og ytringsfrihet er under press fra mottiltak som inngår i "krigen mot terror". I slike tider har vi et særlig behov for debatt, dialog og en kritisk presse. Det er paradoksalt at nettopp i en situasjon der vestlige statsledere uttrykker bekymring for "sivilisasjonskonflikt" frykter uavhengige organisasjoner som Index on Censorship og Amnesty International at grunnleggende demokratiske verdier blir utfordret i mange land i den industrialiserte verden.

Det lille NATO-landet Norge er med svært liten offentlig debatt og begrenset oppmerksomhet fra de fleste nyhetsmedier i ferd med å gli inn i en "uerklært krig", der norske flyvere vil skyte med skarpt fra luftrommet over Afghanistan. Norske soldater har i flere måneder kjempet på bakken i operasjoner der pressen har fått minimalt innsyn. I denne situasjonen er det maktpåliggende for oss å reise en debatt om medienes rolle i globale konflikter og i forhold til handlingene som ens egen nasjonalstat begår.

Vi har invitert en rekke skribenter som bidragsytere som hver på sin måte er opptatt av den samme globale dialogen. En gledelig bieffekt av 11. september er at den tidligere skepsisen mellom journalister og medieforskere er blitt dempet. Svært mange journalister stiller spørsmål om hvordan mediene skal håndtere grunnleggende spørsmål om dekningen av ’de Andre’ – folk som hører til andre kulturer og religioner enn de ’vestlige’. En rekke spennende journalistiske utfordringer ligger foran oss. Vi ønsker med denne boken å bidra til debatten om hva en bør kunne kreve av en slik journalistikk. Derfor er ikke Krigens retorikk en bok skrevet av medieforskere om journalister. Den er skrevet av journalister og medieforskere som gjennom dialog ønsker å påvirke den journalistiske dagsorden. Dialogen er også ført inn i boken gjennom et større intervju med to av de norske journalistene som dekket krigen i Afghanistan, nemlig Åsne Seierstad og Einar Hagvaag. Gjennom dette intervjuet og ved å trykke journalistiske bidrag fra Seierstad, Hagvaag og Independent’s Robert Fisk, får vi presentert journalistikk fra konfliktsonen.

Vi håper boken kan bidra til en debatt der om der en søker svar på de utfordringene verden står overfor via multilaterale løsninger, dialog og respekt for hverandres utgangspunkt. Vi vil takke alle bidragsyterne for at de er med på denne dialogen. Ikke minst vil vi takke Fritt Ord som har støttet prosjektet økonomisk.

Elisabeth Eide og Rune Ottosen

2. INNHOLD:

Forord av Elisabeth Eide og Rune Ottosen

Nils Christie: Hvorfor er det blitt lettere å kritisere USA?

Johan Galtung: Tre diskurser: terrorisme, statsterrorisme og hevn

Elisabeth Eide: ’Vi’ og de ’Andre’ – sett og oversett.

Robert Fisk: At jeg ble jult opp av flyktninger er et symbol på hatet og raseriet i denne skitne krigen.

’Rune Ottosen: Herr President: Fienden er nærmere enn du aner

’Ivar A. Iversen: Portretter av ondskap

’Syed Mujahid Ali: Øst er Øst og Vest er Vest

’Berit von der Lippe: Skråblikk på sikkerhet, krig og krigen mot terror

‘Peter Normann Waage: Islam i Vesten etter 11. September

’Thomas Hylland Eriksen: Karer med hår på brystet

Rune Ottosen og Elisabeth Eide: En utfordrende krig. Intervju med Åsne Seierstad og Einar Hagvaag

Einar Hagvaag: Hvert sitt korstog

Åsne Seierstad: Kabuls innbyggere ….

 

3. FORFATTERNE

Syed Mujahid Ali er frilansjournalist og bosatt i Pakistan

Nils Christie er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo

Elisabeth Eide er førsteamanuensis ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo

Johan Galtung er fredsforsker og gjesteprofessor ved en rekke universiteter

Robert Fisk er journalist i The Independent

Einar Hagvaag er journalist i Dagbladet

Ivar A. Iversen er journalist i Dagsavisen

Berit von der Lippe er førsteamanuensis ved Markedshøyskolen/BI

Rune Ottosen er professor ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo.

Åsne Seierstad er frilansjournalist

Peter Normann Waage er journalist i Dagbladet