Internasjonal gjeldskrise

Et hefte som ble publisert ved Norsk journalisthøgskole i 1990. Det presenterer sider ved den internasjonale gjeldskrisens historie, og antyder en del årsaker, samtidig som gjeldskrisens symptomer blir framstilt.

Det fins i dag et norsk gjeldskrisenettverk som jevnlig sender ut nyheter om temaet. 

 
Møte i Porto Alegre, Brasil:

Sosialarbeider: Har dere spist noe i det siste?

Pedro (8), eldst av fem søsken: Ja, miss. Mamma lagde små kaker av våte aviser.

Sosialarbeider: Hva? Små kaker av hva?

Pedro: Mamma tar en avisside, ruller den sammen til en ball og dynker den med vann. Når den er fin og bløt, former hun den til små kaker. Vi spiser dem, drikker litt vann og føler oss gode og mette.

(Denne dialogen er hentet fra "Information Newsletter", organ for den brasilianske evangelisk-lutherske kirken. Sitert i Susan George's bok: "A Fate worse than Debt", på norsk "En skjebne verre enn nøden".)

 
Fagforeningsveteran:

"Prisen vi betaler er mennesker. skal vi ofre et helt samfunn for å betale gjelden? Gjelden kan bare eksistere hvis vi kan betale den - vi kan ikke skylde noe vi ikke makter å betale. for å rette opp økonomien blir vi rådet til å spare, ikke konsumere - og til å produsere for eksport. Denne modellen har ikke noe med Brasil å gjøre! Uten konsum, intet internt marked. Vi blir altså rådet til å ikke utvikle noe hjemmemarked. Men skal vi produsere uten å konsumere? Produsér for andre land, sier modellen. Brasils redning ligger i eksport. Men hvilket Brasil er dette? Vi må lansere vår løsning på problemene, ikke overlate det til overklassen!"

Homero Higino, Rio de Janeiro, i intervju med EE i januar 1985. Ordene hans er aktuelle fremdeles...