Da sjåfør Robertson lukket opp, kom de ut av containerens tilhenger. Elleve stivfrosne og tynnkledde kurdere fra Irak. De spurte hvor de var havnet, og de hadde betalt nær 50 000 kroner for å bli fraktet på denne måten tvers gjennom Europa. Nå slo Oslo-kulden mot dem for alvor.

Snart var de døpt i mediene. "11 ulovlige innvandrere pågrepet" kunne NTB melde.

- Stadig flere mennesker blir smuglet inn i Norge" fortalte anker Ingvild Bryn i NRK tirsdag. Reporteren i Kveldsnytt-innslaget kom med en viktig presisering. - Det er ikke ulovlig å la seg smugle inn i et land, men bakmennene bryter loven, meldte hun.

Det vet vi jo. Menneskesmugling er en ulovlig, skitten, men sikkert profitabel geskjeft. Ofte er den i tillegg livstruende. Hundrevis, kanskje tusenvis av mennesker har måttet bøte med livet etter å ha skrapt sammen penger for å bli satt over streder, bli fraktet i båt eller bil nordover, vestover, til land de anser som egnet for et menneskeverdig liv. Mange husker ennå de to ungguttene fra et vestafrikansk land som ble funnet døde etter å ha skjult seg i lasterommet på et fly. De frøs i hjel i sitt forsøk på å komme seg nordover. Noen må ha hjulpet dem inn dit, noen som sannsynligvis fikk blodpenger for det. Denne siste reisen ble så grotesk, så patetisk og brutal at verden reagerte, via mediene.

Men smugling er så definitivt ikke hele saken. Slik nyhetene blir formidlet nå, blir vi lurt til å se bare det. Kyniske fraktemenn med menneskelig cargo. "Ulovlige innvandrere". Hva er den naturlige tankerekke-fortsettelsen etter en slik betegnelse? Sett dem bak lås og slå? Send "de ulovlige" hjem igjen? Selv om "hjem" er hos alle skurkers far, Saddam Hussein?

"11 ulovlige innvandrere" står det i Aftenpostens og Dagsavisens overskrifter i går. Pågripelsen av de 11 kurderne forløp uten dramatikk. - Vi legger til grunn at dette dreier seg om menneskesmugling, sier visepolitimester Sveinung Sponheim.

Forhåpentlig legger de også til grunn at de elleve er asylsøkere, med krav på anstendig behandling. For lovbryterne, de som egentlig har begått noe alvorlig, frøs ikke i containeren. De er nesten alltid utenfor rekkevidde, de virkelig ulovlige.

Så mange spørsmål roper på svar. For eksempel om alternativer. Hvilke andre reisemåter har kurdere som ønsker seg ut av Irak? Hva driver kurdere fra Irak til å flykte? Til å risikere å fryse i hjel i ti kuldegrader på en norsk kai? Skulle de heller ha troppet opp på en ambassade i Bagdad for å søke om visum? Eller bedt et reisebyrå ordne billetter og innreisetillatelse til tryggheten i Europa? Hvilke ambassader ville innvilget visum, uten å frykte presedens, en "strøm" av nye flyktninger?

De er blitt så mange nå, flyktningene. I TV-nyhetene tirsdag ble trusselbildet om flere tusen nye ulovlig smuglete manet fram av visepolitimesteren.

I forskningsøyemed sitter jeg og leser artikler fra syttiårene om de tidlige flyktningene til Norge, uganda-inderne og vietnameserne. Her møter vi navngitte familier, noen enslige unge og eldre, og deres historier. Dilemmaene deres med den norske kulturen blir i alle fall delvis belyst, fra flere sider. De får snakke, de er forskjellige. Ikke bare fra oss, men fra hverandre. Det var noen hundre den gangen.

Etter hvert ble de noen tusen. Fremdeles er de egentlig få. Få, sett i forhold til nøden de kommer fra. Få sett i forhold til Norges rikdom. Få sammenlignet med hvor mange Sverige tar imot. Og ennå få når de på trykk i norske medier får lov til å utgjøre "flyktningestrømmer". Øivind Fjeldstad og Merete Lindstad beskriver i sin bok "Pressen og de fremmede" (1999), hvordan sytti serbiske flyktninger som ankom Norge 5. februar 1998, ble til en "strøm", "ekstremt mange" og "dramatisk" økning i asylsøkertallet. Men i strømmen avindividualiseres de og blir lett en stor mørk (truende) flokk. Ikke så lett for leseren å identifisere seg med den enkelte.

I Dagbladet møter vi en viss empati med de elleve kurderne i nyhetsteksten. "Tynnkledde og stivfrosne" har de klemt seg inn mellom såpe- og sukkerpaller. Ble de tilbudt legetilsyn da de kom ut? Ingen spør, derfor vet vi det ikke, men samme avis kan fortelle at en ny oppfinnelse er på vei: en scanner som kan røntgenfotografere fullastede trailere. Slik kan menneskesmugling bli avslørt ved Svinesund, eller før containerne blir kjørt om bord i danskebåten. "Tollernes drøm" blir scanneren døpt.

Kan tollerne redde noen levende fra å fryse i hjel? Kanskje det, men hva så? Hvor skal de så få lov til å gjøre av dem? Kan noen redde oss her nord fra den frosten som invaderer sjelene når mennesker blir redusert til ulovlig cargo?

Elisabeth Eide