Jeg skulle skrive et innlegg om krigen og de intellektuelles ansvar, men tallene danset foran øynene mine. På arbeidsplassen min fantes nå tilsynelatende tall for alt, og sannhetens øyeblikk var kommet: vi skulle tallfeste vår tidsbruk i detalj etter oppsatte faktorer:

Forelesning: z timer for original, k timer for gjentatt. Men gjentatt trenger ikke bety å snu bunken; en er da oppdatert...

Studentoppgave (Small): a + 0,5 b timer

Studentoppgave (Large): c x faktor 1,5 for omskriving ( for det må minst halvparten av studentene, må vite)

Semesteroppgave (Xtra Large): x timer for veiledning, y timer for sensur, y+ timer hvis flere har skrevet oppgave sammen

Gruppeveiledning: k timefaktor, eventuelt multiplisert med 0,q, hvis du også gir skriftlig kommentar.

Jeg svetter over regnskapet for høsten 1999, for det skal skrives på forhånd, og kalkulatoren jobber på spreng med multiplika- og divisjon. Blir det overtid eller undertid? Undrenes tid, der det var flyt og ikke tallgrenser, er definitivt forbi.

Hvor kom de fra, disse tallene?

Og hvor ble det av alt det uforutsette? Det som ikke lar seg skrive inn i et skjema fra oven?

For eksempel:

* En student kommer inn på kontoret og rapporterer krise i samlivet (og derav problemer med å holde takten i studiet). En annen student kommer inn på ditt kontor og sier halvt gledestrålende, halvt gråtkvalt, at hun er gravid, og hvordan skal det gå med gjennomstrømningen hennes/vår? En tredje student kommer inn på kontoret og melder at en nær slektning er død og han greier ikke konsentrere seg om reportasjeoppgaven. I køen utenfor står en fjerde som sier han lider av skrivevegring. En femte student har skrevet sin første utenlandsreportasje. Han spør høflig og forsiktig om du har tid til å ta en titt, selv om det er utenom "tur". Sier du at du har brukt opp prosentene du hadde til rådighet til administrasjon (selv om du er glad i studentene dine og synes de gir livet og jobben mening)? I tilfelle a, b, c, d, e? Stryk det som ikke passer.

* Studenter e-poster deg fra inn- og utland og spør om litteraturtips i forbindelse med semesteroppgaver, hovedoppgaver og andre oppgaver. Du svarer, i de tilfellene du vet at du har kompetanse på dette feltet som andre kanskje ikke har. Skal stoppeklokken tas i bruk?

* Du gjesteforeleser ved en beslektet institusjon. Tid går bort, i forberedelser, reise og opphold. Du får et visst honorar, men det føles likevel naturlig å regne dette som en del av ditt normale arbeid (siden de med II-erstillinger kan det). Men hvor i regnskapet skal det føres? Du kan si nei, og noen ganger gjør du det: men du blir bedt om å foreslå et alternativ, og taksameteret tikker...

* Du blir i egenskap av den du er på jobben, innkalt til et TV- eller radioprogram for å debattere krigsdekning eller medier og kjønn eller journalisters forhold til etniske minoriteter: hvor føres de timene du bruker til forberedelser eller i studio?

* Du blir bedt om å bidra til en mediespalte i en avis eller et tidsskrift, regelmessig. Hvilken kolonne i Excel dekker dette? Hvilken timefaktor?

* Du blir bedt om å holde et foredrag eller sitte i et panel som debatterer medienes ditt eller datt, og du kan vanskelig unnslå deg, selv om arrangørene ikke tilbyr honorar. Fünf komma zwei?

* En kollega ber om et faglig råd, som kommer utenfor høstplanen. Eller du trenger et faglig råd fra en kollega. En kontorsamtale, en telefon. Andre kolonne fra høyre?

* På kveldstid leser du aviser og ser på TV-programmer som er relevante i forbindelse med jobben, i stedet for å danse i parken eller drikke vin. På senga sovner du med "Metaforens potens" til hodepute. Er telleverket fremdeles i sving?

Kan hjernevinningene våre fremdeles bevege seg i luftige uforutsigbare spiralsvinger, eller tråkker de motvillig - som oksespannet rundt brønnen, påført skylapper av sine overordnete - mens de strever med å knekke stadig nye administrative koder?

Elisabeth