Langdistanseløper med evne til taktomslag

HiO-nytt 23.6.1998

Elisabeth Eide er førsteamanuensis ved journalistutdanningen, hun holder på med doktorgrad, skriver romaner og er dessuten sterkt engasjert i det afghanske folkets skjebne. Nå er hun aktuell med en ny rapport i HiOs rapportserie. I Langdistanseløpet tar hun for seg den journalistiske sjangeren som ligger hennes hjerte nærmest; reportasjen.

Rapporten har undertittelen En eksplorerende undersøkelse om reportasjen, og utgangspunktet for arbeidet har vært ønsket om dypere å se hva som skjer i prosessen før en reportasje står på trykk i avisen; hvordan reporteren tenker og arbeider. Da Eide, som den gang var studieleder ved journalistutdanningen, i 1996 sendte ut et nytt kull med praksisstudenter, ba hun dem ta med tilbake reportasjer de likte og som de antok det lå mye arbeid bak. Og hun ba dem intervjue reporterne som sto bak. Målet var å lage en tilstandsrapport, en State of the Art om avisreportasjen i Norge på -90-tallet.

- Det kom inn 33 reportasjer fra ulike trykte medier og dette materialet har vært utgangspunkt for første del av analysen, forteller Elisabeth Eide. - Her har jeg gjort et forsøk på å sortere og kategorisere reporterne og reportasjene, og analysert hva utvalget forteller om dagens avisreportasje.

Annen del av rapporten tar for seg fire av reportasjene som kom inn, og som er blitt nøyere analysert. Disse analysene har så blitt sendt til de fire journalistene for kommentar. 

"Disse reportasjene og reporter-intervjuene har jeg analysert grundig, ved hjelp av teori om tekstanalyse og journalistiske kriterier, først og fremst for å lete etter trekk ved reporterens metoder, men også for å se hvordan teksten står i forhold til det reporteren sier hun/han har gjort, for å vurdere teksten i forhold til sammenhengen den er født inn i, og for å lete etter særtrekk ved denne typen reportasjer," skriver Eide i rapporten.

- Men hva synes journalistene om å bli gjenstand for forskning på denne måten?

Et problem er ofte at folk i pressen kan være litt såre. De opplever at forskere ikke forstår hvilket tidspress de arbeider under. Forskerne selv slipper jo presset med å prestere noe daglig. I dette tilfellet merket jeg imidlertid ingen motstand, snarere tvert i mot. Selv om journalister ofte bruker ord som magefølelse og ryggmargsrefleks om måten de arbeider på, tror jeg de fleste opplever det som nyttig å komme i dialog med medieforskere som analyserer deres arbeidsmetoder. Men jeg har ikke vært opptatt av å dele ut karakterer i denne rapporten. Målet har vært å finne ut hvilke metoder og dilemmaer reporterne står overfor, sier Elisabeth Eide og legger til at målgruppa for den nye HiO-rapporten er studenter og avisredaksjoner. Rapporten er dessuten innlemmet i pensum ved journalistutdanningen

Langdistanseløp

Elisabeth Eide har selv lang erfaring i skribentfaget, også som nyhetsjournalist. Men hun innrømmer at hun som journalist har en forkjærlighet for reportasjen som form. Noen ganger blir den også for kort, og det er en av grunnene til at hun skriver romaner. – Et problem er forholdet til språket. I fiksjonen må en ha avstand til journalistspråket. I forskningen er det tradisjonelt et helt annet språk. Det skal bli spennende å se om det er mulig å bryte ned noen grenser mellom journalistspråk og forskerspråk i det videre arbeidet mitt, slik at forskningsproduktet kan bli mer tilgjengelig.

- Et mål med rapporten var nettopp å oppnå kontakt/dialog med journalistene; og de fire som er "dybdeanalysert", har fått kommentere analysen i selve rapporten.

All journalistikk krever ifølge Eide research og kildekritikk, men noen journalister ønsker å arbeide med kjapp nyhetsjournalistikk, de vil bli "sprintere". Reporterne arbeider gjerne med en sak i en uke eller mer og går i dybden. De er "langdistanseløpere", for å holde oss til Elisabeth Eides terminologi. Og det er her avisens framtid finnes: - Aviskrisen er tydelig i våre naboland, om ikke i Norge...ennå. Men jeg tror uansett at reportasjen er avisens framtid. Den rene nyhetsjournalistikken vil i større grad bli dominert av etermediene og Internett. Derfor tror jeg avisene må gå bakenfor og under. Avisene må investere mer i reportasjer, mener Eide. - Men jeg synes vi har sett positive tendenser de siste årene. Både fullformataviser og en del tabloider tør nå satse mer på store reportasjer.

Høy arbeidsmoral

Elisabeth Eide er nå et halvt år inne i arbeidet med sin doktorgrad. Også i denne er reportasjen tema, selv om den ikke har noen direkte forbindelse med den nye HiO-rapporten. Tittelen er foreløpig "Reporterens møte med "de andre", og det handler om reportasje og tverrkulturell kommunikasjon.

Samtidig holder hun på å fullføre sin tredje roman. Og hun har nylig ferdigstilt et forskningspaper med den talende tittelen Is the African Woman allowed to speak? Til høsten skal hun en ny tur til Afghanistan, og når vi avslutningsvis spør henne om hvordan hun rekker alt dette, trekker hun på skuldrene og skylder på arbeidslyst og relativt høy arbeidsmoral. Men hun har intet til overs for timeregistrering. - Jeg hater den og alt dens vesen, sier hun før hun kaster seg over nye skriveoppdrag. Skal tro om det ikke hadde blitt noen timer overtid om hun virkelig hadde begynt skrive timer...(?)