Globalisering og gjeldskrise, krefter og motkrefter, 23

Globalisering og gjeldskrise, krefter og motkrefter, 23.02.04

Hva er globalisering?

Økonomi: seinkapitalisme: monopol, liberalisering og overstatlighet

Styreformer: Regional integrasjon, FN, WTO

Militært: ’koalisjoner’, ’out of area’

Sivilt samfunn: spredning av universelle normer (menneskeretter, demokrati, økologi, likestilling), universell demokratiseringsprosess. Grasrotforbindelser. Pan-afrikanisme, pan-islamisme.

Kunnskap: teknologi/kommunikasjon integrerer (deler av) verden, "The Global Village"

Kultur: Kulturimperialisme, gjensidig påvirkning, hybriditet, kreolisering, basert på økende migrasjon og noen (vestlige) mediers overlegenhet. (Paolini ++ 1999)

2. Globalisering: kritisk drøfting

Økonomisk ulikhet: Skeivt varebytte. Patentering. Gjeldskrise
Den vestlige dobbeltmoral. Demokrati hjemme, støtte til despoter ’ute’. Forlanger nedbygging av tollgrenser, men forsvarer selv proteksjonisme.
Miljø/økologi: Hva hvis alle kinesere kjørte bil?
Skiller ikke mellom eliten og grasrota i de fattige landene. De siste får liten del i globaliseringens gleder.
Modernitetskritikk: Den moderne teknologiens velsignelser – og forbannelser.

Stedet er mindre viktig, men ikke opphevet, vi befinner oss ikke alle i veikryss eller en hybrid tilstand.
Integrasjon, ja, men på hvilke premisser?

Ulike utviklingsteorier og -debatter, etter kolonialismen:

Tradisjonelt: liberalisme, laissez-faire
’Nord’ må utvikle ’Sør’ ved å tilføre know-how og teknologi
’Dependencia’-skolen. Nord har tvunget Sør inn i en destruktiv avhengighet (marxistisk inspirert): ’Senteret’ som hinder for utvikling
’Skyld’-debatten: Hvilken rolle spiller kolonialismen i dag?
Proteksjonisme-debatten: Blir alt bedre med mer handel?
Er vi på vei inn i en form for nykolonialisme?

4. RIK OG FATTIG, noen tall:

Forholdet mellom de rikeste og de fattigste 20 prosent: 1960: 30:1, 1997: 74:1

Eiendommene til verdens tre rikeste menn er større enn det samlete Brutto nasjonalproduktet for de minst utviklede landene, med en samlet befolkning på 600 millioner mennesker.

Markedsandelene til verdens ti toppselskaper:

Telekommunikasjon: 86 prosent

Pesticider: 85 prosent

Datamaskiner: 70 prosent

Veterinærmedisin: 60 prosent

Farmasøytiske produkter: 35 prosent

Kommersielt såkorn: 32 prosent (år 2000)

5. DEN MODERNE TIDS SISYFOS'ER

De fleste kjenner myten om Sisyfos,

som ble dømt for en eller annen forbrytelse

til å rulle en marmorblokk

oppover fjellsiden til evig tid

uten å kunne nå toppen

Våre dagers gjeldsslaver er den

moderne tids Sisyfos,

men skiller seg vesentlig fra

antikkens helt,

hver gang marmorblokken hans

ruller ned til foten av fjellet,

finner han at den er blitt tyngre

og hver gang han ser mot toppen av fjellet

har det blitt høyere! (Mike Faber)

6. INTERNASJONAL GJELDSKRISE

a) Årsaker:

Ulikt varebytte, råvarepriser. Kolonitidens utarming.
USAs seddelpresse på 1960-tallet – lavere dollarkurs.
OPEC setter opp oljeprisen og blir en maktfaktor: Oljekrisen i 1973 og 1978. (Midt-Østen stiger i økonomisk og politisk betydning.) Dyrere for oljeimportørene
Økende oljepris gir kapitaloverskudd: Bankene trenger kunder, lett å låne penger.
Forgjeldet vekst, ’utvikling’ via kapitalimport
Korrupte regimer, kapitaleksport, luksusforbruk for elitene
Flytende rente, fra lav til høy realrente (rentenivå minus inflasjon)

KRISE: 1982: Mexico: Vi kan ikke betjene gjelden vår!

GJELD, UTVALGTE LAND (Kilde. World Development Report 2002)

5. Bretton Woods-institusjonene (1944)

a) Opprinnelsen

IMF (International Monetary Fund): Det internasjonale pengefondet.

Opprinnelig oppgave: Stabilisere valutasystemet (etter 2. verdenskrig primært i Europa), rette opp medlemslandenes betalingsbalanse

WB (World Bank): Verdensbanken.

Opprinnelig oppgave: rimelige lån til gjenoppbygging av Europa etter 2. verdenskrig

b) I DAG: Begge nøkkelinstitusjoner i utformingen av medlemslandenes (spesielt de fattiges) økonomiske politikk og gjeldsstrategi

c) ARBEIDSDELING: WB skal drive med utviklings-programmer; IMF er døråpner for kreditt, via strukturtilpasningsavtaler (SAP: Structural Adjustment Programme).

d) År 2000: Nytt navn PÅ SAP: PRSP (Poverty Reduction Strategy Paper). Gjelder bare fattige gjeldstyngete land (HIPC: Highly Indebted Poor Countries), ikke for eksempel Latin-Amerika

e) Hva er et STRUKTURTILPASNINGSPROGRAM? 3-årige økonomiske reformprogrammer som innebærer betingelser (kondisjonalitet):

Devaluering av valutaen (formål: økt eksport)

Liberalisering av import og investeringer

Hjemlige kredittrestriksjoner

Nedskjæring av matsubsidier og andre subsidier

Slutt på lønnskontroll (minimumslønn), økt frihet for utenlandske investorer

Nedskjæringer i offentlige utgifter: helse, sosial, utdanning

Privatisering av statlig eiendom

f) Hva er PRSP?

De samme makroøkonomiske ingrediensene

Mer betingelser når det gjelder planlegging

Mer frihet i planleggingen (kan bety negative følger for opposisjon)

Giverne må erkjenne hva som skaper fattigdom

Gjelder ikke store gjeldsland som tilhører mellominntektsgruppen (Brasil, Argentina, Chile etc.)

HIPC-landene får PRSP i stedet for SAP (strukturtilpasningsprogrammer).

Er forskjellen vesentlig?

f) TO PERSPEKTIVER:

Våre strukturtilpasningsprogrammer er i gjeldslandenes interesse. Det er deres eneste mulighet til å oppnå vekst og balanse i økonomien. Deler av programmene kan ramme visse befolkningsgrupper hardt, men folket som helhet vil uten tvil tjene på dem.

Michel Camdessus, IMF-direktør, 1988

Debt is tearing down schools, clinics and hospitals and the effects are no less devastating than war.

Dr. Adabayo Adedeji, Nigeria, tidligere visegeneralsekretær i FN

Gjeldsbetjeningsrate (Debt Service Ratio)

Gjeldsbetjening: Betaling av renter og avdrag

Gjeldsbetjeningsrate: Renter og avdrag i prosent av

et lands eksportinntekter

Latin-Amerika og Karibia, gjeldsbetjeningsrate:

1990: 23,5 prosent 2000: 38,7 prosent

78 millioner i Latin-Amerika lever for mindre enn 1 dollar pr. dag.

g) Utveier av gjeldskrisen:

Business as usual
’Nord’ – kreditorene - ettergir gjeld: Jubilee 2000-initiativet
Gjeldsnekt fra debitorene
Kommersielle delløsninger: ’debt-for-equity-swaps’
’Utviklingsfremmende’ delløsninger: gjeld for miljø, gjeld for utvikling
Mer proteksjonisme?