Elisabeth Eide: Beirut i Kairo

Beirut i Kairo

Av Elisabeth Eide, Klassekampen 29.07.2006

I Kairo danner en ny libanesisk dokumentarfilm grunnlag for lange diskusjoner og håp om forsoning.

Forestillingen sto ikke på programmet, men arrangørene for konferansen til IAMCR - International association of media and communication - i Kairo var fleksible og takknemlige for bidraget. Libanon er ikke langt borte, og få deltakere greide å hvile helt komfortabelt i den akademiske kokongen.

Konferansen startet med en taler fra den egyptiske regjeringen. Han oppfordret til ett minutts stillhet for å hedre ofrene for Israels bombing og andre ofre i den pågående krigen. Etter ti sekunder hastet han videre. To dager seinere melder Nile TV at nesten alle de 15.000 egypterne - for det meste vanlige arbeidere - er evakuert ut av Libanon. Skjebnen til tusenvis av etiopiske og srilankiske arbeidere er mer uviss.

Mahmoud Hojeijs film «Wish you were here» konsentrerer seg om eldre menn og kvinner fra Ras Beirut, bydelen som stikker sitt hode ut i havet. Blomsterhandleren, frisøren, en håndfull professorer, Libanons første pilot; alle minnes byens historie med vemod. Ingen konferansedeltakere vil samtale etter filmen. Synet av et fredelig Beirut snakker for seg.

I varmen utenfor sitter Courtney Radsch, ung forsker fra USA. Mannen hennes er libaneser.

- Hele svigerfamilien min er i Libanon, og nå har jeg problemer med å nå dem på telefon, siden Israel har bombet flere telemaster. Om jeg skal reise dit, må jeg fly via Syria og betale minst fem hundre dollar i drosje fra Damaskus.

Privatisert Al-Jazeera?

Hennes forskningsfelt er Al-Jazeera. En journalist fra kanalen ble nylig såret i et israelsk raid. Hun sier at Qatars regjering er under press for å privatisere kanalen.

- Hvem vet hvordan den da vil fungere med det enorme presset den har møtt de siste årene? Det kommer bare til å øke når den starter sine engelskspråklige sendinger til høsten.

Den unge forskeren Injy Galal fra Kairo har studert den USA-finansierte konkurrenten Al-Hurrah. Som del av en amerikansk diplomatisk offensiv er den en fiasko, med mellom en og to prosent av seerne i den arabiske verden. I USA har ikke Al-Jazeera funnet noen som vil kringkaste den engelske versjonen. Ikke ennå. Hussein Shahidi sier at et team fra Al-Jazeera som skulle rapportere fra delstaten Utah i USA ikke fant noen kilder som ville snakke med dem.

I Kairo demonstrerte 30.000 mot Israels bombing forrige fredag. Etter fredagsbønnen i Al Ahzar-moskeen denne uken venter man enda flere.

Akademisk boikott?

Onsdag samlet hundrevis av studenter seg på Tahrir-plassen for å protestere. De ble raskt omringet av skarer med hvitkledde, sivilkledde og svartkledde politimenn, de siste med hjelmer og skjold. En del konferansedeltakere var også der, noen innenfor den kompakte politimuren, andre rett utenfor.

Så også Beirut-professoren Hussein Shahidi, som opprinnelig er fra Iran. Han hadde nettopp møtt en kollega fra Israel. De kom i snakk fordi de likte hverandres bidrag til konferansen, og de bestemte seg for å holde kontakten. Michael Dahan fra Sapir Academic College var en av de få israelerne som bestemte seg for å delta, tross alt. Han hadde forberedt sitt bidrag om weblogger sammen med en egyptisk kollega.

- Nesten alle delegatene fra Israel avbestilte i siste øyeblikk. Men for meg som er opposisjonell er det avgjørende å ha en kanal for kommunikasjon med arabiske og muslimske intellektuelle. Jeg fikk anledning til å uttrykke min avsky over volden landet mitt påfører palestinerne og Libanon, Hosseins hjemland.

Hossein på sin side uttrykte forståelse for lidelsene til innbyggerne i Nord-Israel. Slik åpnet dialogen og muligheten for varig kontakt. Men hva mener de to om akademisk boikott av Israel?

Michael støtter andre former for boikott.

- Våpen- og handelsboikott er utmerket. Med akademisk boikott vil vi venstreorienterte akademikere, som på forhånd er ganske marginalisert hjemme, bli ytterligere isolert. Er det klokt?

Hossein har lenge tvilt.

- Jeg har ikke møtt noen argumenter som har overbevist meg helt ennå. Jeg får ta en ny samtale med mine palestinske venner ...

Fyrvokteren Michael reiser hjem søndag. Hossein skal tilbake til Beirut om vel en uke.

- Om situasjonen ikke forverrer seg ytterligere. Jeg hjelper ingen ved å stille meg under bomberegnet.

Han er glad han tok med filmen «Wish you were here».

- Den ble ferdig for fem måneder siden og er del av en serie som tar for seg middelhavssamfunnene. Jeg så den sist sammen med kolleger i Beirut. Vi gledet oss over den da. Men nå ... Denne krigen må få en slutt. Hvis den fortsetter til Hamas og Hizbollah er tvunget i kne, vil nye generasjoner både i Palestina og Libanon romme mange som søker hevn, slik dagens unge palestinere og libanesere er preget av den oppveksten de har hatt de siste tiårene.

- I filmens innledningsscene nærmer vi oss bydelen Ras Beirut fra havet. Så kommer en aldrende fyrvokter til orde. Han måtte slokke den over to hundre år gamle lykten da det nye fyret, nærmere stranden, ble bygd. Han er full av vemod. Det gamle fyret er mye bedre, sterkere, sier han. Det har alltid kunnet guide båtene trygt i havn.