Vitenskapsteori
10 studiepoeng Mål Gjennom arbeidet i
dette emnet skal studenten tilegne seg teorier og begreper som gjør det mulig
å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og andre analytiske
prosesser. Studentene vil få en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske
tradisjoner. Det legges vekt på å gi studentene et teoretisk grunnlag for å
utforme et epistemologisk konsistent analysefokus og forskningsdesign for
sine mastergradsprosjekter. Kurset i vitenskapsteori henger således nært
sammen med metodekurset ved at det fokuserer på ulike de ulike analytiske
fremgangsmåtenes filosofiske forankring. Innhold Vitenskapsteorien
stiller grunnleggende spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser:
Hva er kunnskap? Hva kan vi få kunnskap om? Hvor går grensene for kunnskapen?
Hva er en vitenskapelig teori? Hvilken status har forskeres teorier, modeller
og forklaringer? Hva skiller vitenskapelige aktivitet og kunnskap fra andre
typer aktivitet og oppfatninger? Kurset fokuserer på de ulike
vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på slike spørsmål og knytter
drøftelsen til studentenes egne kunnskapsprosjekter. Organisering og
arbeidsmåter Emnet går over ett
semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og
eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav
Studenten gir opponentkommentarer
til to medstudenters essay. Midtveis i emnet vil
studentene få tilbakemelding på et førsteutkast til essay fra henholdsvis to medstudenter og faglærer. Vurdering Et bearbeidet essay
levert til en fastsatt frist der studenten analyserer en selvvalgt tekst med
utgangspunkt i emnets teorier og metoder (10-12 sider). Velferd som tekst. Analyse av dokumenter med
relevans for sosialpolitikk, familiepolitikk og velferdsforvaltning
10 studiepoeng Social welfare as
text. Close reading of documents with relevance for social policy, family
policy, and welfare administration Mål Emnet gir et annerledes
perspektiv på velferdsstaten: Ulike sider ved velferdssamfunnet og dets fremvekst
studeres som tekst. Målet med emnet er å bevisstgjøre at språk og
tekster ikke bare er noe som refererer virkeligheten, men noe som
konstituerer den. Ønsket er å få studentene til å se ulike typer tekster som
samfunnsvitenskapelige analyseobjekter, og å gi studentene verktøy til å
analysere tekstene. Fokus på bl.a.
oppbygging, metaforbruk, karakteristikk og diskursposisjoner vil kunne bidra
til dypere innsikt i hvordan mening skapes i teksten. Slik vil tekst- og
diskursanalytiske tilnærminger kunne være nyttige supplement og korrektiv til
andre arbeidsmetoder innenfor praksis, evaluering og forskning i moderne
velferdsvirksomheter. Innhold Språk er makt. Hvordan
en «klient», «bruker», «pasient» eller «beboer» fremstilles i en journal kan
få avgjørende betydning for personens videre liv. Om de kalles «klient»,
«bruker», «pasient» eller «beboer» betyr noe i seg selv. Språkbruken i
rundskriv, proposisjoner og plandokumenter har også stor betydning ved at den
skaper holdninger og påvirker beslutninger som angår mange mennesker. Også i
livshistorier og muntlig tale manifesterer språkets makt seg ved at
autoriserte taleformer vandrer inn i språket vårt, bestemmer hvordan vi
karakteriserer oss selv og andre og setter grenser for hva vi kan si. Større
oppmerksomhet i omgangen med språket vil kunne få sosionomer,
barnevernspedagoger, sykepleiere, leger, lærere og andre som arbeider med
mennesker, til å se kritisk på sine egne arbeidsmetoder. Emnet gir en innføring
i kjernebegreper i moderne tekst- og diskursanalyse og viser ved eksempler
hvordan disse kan anvendes på ulike typer tekstmateriale. Både saks- og
styringsdokumenter innenfor sosialpolitikk og velferdsforvaltning og
skriftlig bearbeidet kildemateriale (livshistorier, intervjutekster,
feltnotater, dagbøker etc.) vil bli diskutert ut fra tekst- og
diskursanalytiske perspektiver. Pensumlitteraturens
analysemetoder vil bli kritisk drøftet, og alternative tilnærminger til
materialet som studeres, vil bli diskutert. Det legges vekt på at
studentene skal få et reflektert forhold til analyseredskapene gjennom
selvstendig arbeid med ulike typer tekster. Derfor vil praktiske øvelser bli
flettet inn i undervisningen. Organisering og
arbeidsmåter Undervisningen er lagt
opp med kombinasjon av forelesninger og praktisk analysearbeid i grupper og
gjennom plenumsdiskusjoner. Studie-/arbeidskrav Studenten gir opponentkommentarer
til to medstudenters essay. Midtveis i emnet vil
studentene få tilbakemelding på et førsteutkast til essay fra henholdsvis to medstudenter og faglærer. Vurdering Et bearbeidet essay
levert til en fastsatt frist der studenten analyserer en selvvalgt tekst med
utgangspunkt i emnets teorier og metoder (10-12 sider). |
|