“I believe that Africa doesn’t have to repeat mechanically the same
mistakes committed in Europe, focusing on the distribution of pre-
digested (quality) contents, ignoring the link with organizational
learning and knowledge management, treating the learners like
mere consumers of (quality) learning objects tested with (quality)
multiple choice questions. Perhaps Africa can bypass this stage,
creating directly the African Institute for eLearning, making the
Quality activities an integral part of its services, or an affiliate body
providing services to governments and institutions”
A participant of the virtual discussion
Det er interessant å merke seg at det særtyske bidrag til e-læringsstandardisering har vært arbeidet med kvalitetsstandarder, se www.qualityfoundation.org. Man kan spørre seg hvorfor det er her en så stor og ressurssterk nasjon som Tyskland begynner. Min teori er at kvalitet er et av de få begrepene som kan forene tyske akademiske miljøer. Straks man ønsker å bygge konsensus rundt en teknologi eller ett sett av tekniske standarder, setter den tyske akademiske individualismen inn: Hver professor sin løsning.
]]>Den danske rapporten er på 23 sider, og virker temmelig tynn sammenlignedet med andre utredninger om globale identifikatorer.
Spørsmålet om globale identifikatorer har også vært oppe i norsk sammenheng, da i de utredningene som for et par år siden foregikk i regi av Norsk digitalt bibliotek (NDB). Her er den norske anbefalingen:
"Alle identifikatorer som skal utveksles i NDB representeres som URI i den grad dette er mulig.
For tilfeller hvor man ønsker å hente fram det identifiserte objektet, anbefales bruk av URN-skjema, mens de i
motsatte fall anbefales URI-skjema som info-uri. Det er behov for en nasjonal satsing på en identifikatortjeneste som kan støtte tilordningen for et eller flere sentrale URN-navnerom. Nasjonalbibliotekets eksisterende URN-tjeneste må tas med i betraktningen."
URI står for Uniform Resource Identifier. En URI er primært todelt med skjemanavn og skjemaspesifikk del atskilt av kolon, hvor skjemanavnet fungerer som en typeanvisning som identifiserer hva slags identifikator som er gjengitt i den skjemaspesifikke delen.
Den mest kjente formen for URI er Uniform Resource Locators URL, slik vi kjenner dem i vanlige nettadresser.
Også en URN er et subsett av URI, som kreves å være globalt unike og varige, selv om ressursen slutter å eksistere eller ikke lenger er tilgjengelig. En URN består av en navneromsidentifikator (NID) og en navneromsspesifikk streng (NSS).
ISBN er et eksempel på en NID. For at en URN skal virke, må man ha et underliggende ramemverk som gjør det mulig å oversette URN til en mulig URL som kan brukes til å hente ressursen.
I følge NDB-utredningen er den faktiske bruken av URN er likevel relativt beskjeden, noe som henger sammen med manglende støtte for oversettingstjenester. De tjenenestene som finnes er eksperimentelle prototyper for spesifikke navnerom og implementasjonen av den overordnede arkitekturen for å oppdage hvilke tjenester som kan oversette en spesifikk NID, mangler helt.
Utredningen pekte på flere alternativer til URN.
Temaet globale ideintifikatorer er knusktørt, vanskelig og viktig. Det fortjener oppmerksomhet, for ellers står en i fare bare å velge det andre velger.
Ellers gir oio.dk ut et utmerket nyhetsbrev, som man absolutt bør abonnere på!
e-Literate: The Blackboard Patent Claims in Plain English (Comments)
Se også Stephens første innlegg om patentsaken.
Se ellers denne samlesiden som Stephen har om saken.
]]>Men hvem bryr seg? LMS er uansett gårdagens teknologi, slik det går fram av figuren nedenfor.
Som Scott Wilson peker på kan dette brukes som en anledning til å skifte ut LMSene med enklere teknologi som har andre kjennetegn enn LMSene - og som kanskje bedre kan støtte den pedagogikk vi her til lands bekjenner oss til i festtalene.
Men det var sommerbloggen: Den inneholder litt stoff om utlysningen av 50 mill. til digitale læringsressurser, nytt om SANUs prosjekt for læringsressurser, en henvisning til Jon Hoems arbeid om åpenhet i kommunikasjon og anna...
PLE er beskrevet i underlagsrapporten som fulgte med Utdanningsdirektoratets "LMS-utredning" slik:
"Det siste begrepet fra Storbritannia, Personalised Learning Environment (PLE) – personlige lringsomgivelser – er et uttrykk for dette, og for den vei ledende miljer mener utviklingen kan og br g. Utviklingen av modeller for PLE er et forsk p flytte tyngdepunktet for kontroll av lringsomgivelsene over til den lrende selv. Teknologisk handler det om satse enda sterkere p interoperabilitet og tjenesteorientert teknologi. Institusjonelt vil innfringen av PLE endre mten institusjonene tilbyr tjenester til studentene. Pedagogisk vil det bli lagt mye strre vekt p eierskap og lrere og studenters kreative bruk av tekniske systemer. Dette vil ogs stille desto strre krav til brukernes kompetanse i hndtere slike systemer."
Hvordan str denne formuleringen seg i lys av PLE-drftingene i Manchester? Flelsen av retning stemmer. Tyngdepunkt og kontroll stemmer. Interoperabilitet og tjenesteorientert arkitektur? Vel, kanskje p en annen mte enn fr tenkt, dvs. enda mer anarkistisk, "man forsker lage noe fornuftig av hva som er ute der" - og mindre formelt, ledet og strukturert interoperabilitetsarbeid. Det virker nesten som web 2.0 har erstattet en tro p at detter noe som kan planlegges ved legge den ene interoperabilitetsstandarden opp den andre p "IMS-vis". Hvilke implikasjoner dette vil f for standardiseringsarbeidet, er noe som krever tenkearbeid - og flere bloggnotiser i tiden som kommer. Nr det gjelder pedagogikken, er det ingen tvil om at alle PLE-tillp vil glede lrere som virkelig vil noe med sitt undervisningsarbeid ved hjelp av IKT. Og ja, akilleshlen er f disse PLE-tillpene til virke p skrivebordet, ikke bare hos teknofreakene, men hos den jevne student.
Til PLE-seminaret ble ekspertgruppen bedt om skrive korte posisjonsnotater. Mitt handlet (mest) om mulighetene for at PLE skal overleve som teknologi ut fra Betamax - VHS-analogien: Det hjelper ikke ha god teknologi og gode intensjoner om man ikke treffer behovene hos dem som har makt til bestemme hva som skal n ut til brukerne.
Mark van Harmelen har laget en utmerket wiki med sm glimt og lenker fra arbeidet med f hode og hale p PLE. Det er ogs verdt se nrmere p de bokmerkene som er samlet p del.icio.us av Colon Milligan, en av de som arbeider i CETIS med utvikle en prototyp p en PLE - nemlig PLEX som kan lastes ned fra nettet.
eStandard-prosjektet arbeider n med et fagseminar om tjenesteorientert arkitektur p oppdag av Kunnskapsdepartementet. I den anledning m vi tenke mer p hvordan britenes PLE-arbeid skal tolkes i lys av deres eFramework for Education and Research.
Siden jeg skrev ovenstende notis, fortsetter dette PLE-temaet utvikle seg. P Seb Schmollers blog har Mark van Harmelen en notis under overskriften Personal Learning Environments make a step forward - med lenker. ]]>Regjeringen nsker stimulere til kt bruk av digitale lremidler i videregende opplring. I revidert nasjonalbudsjett blir det derfor foresltt bevilge 50 millioner kroner til utvikling og bruk av digitale verkty. Dette skal bidra til f ned kostnadene til lremidler for den enkelte elev.
Bevilgningen skal samtidig sette fylkeskommunene i stand til anskaffe eller selv utvikle gratis digitale lremidler. Fylkeskommunene vil f anledning til ske om midler til dette. De som kan vise til gode planer for bruk av digitale lremidler, vil f tildelt midler.
– Nr det gjelder innfringen av gratis lremidler i videregende opplring vil Regjeringen komme tilbake til valg av modell i forslaget til statsbudsjett for 2007, sier kunnskapsminister ystein Djupedal.
Satsingen p digitale lremidler er ogs viktig for gjennomfringen av Kunnskapslftet, der utviklingen av grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verkty str sentralt.
– Jeg tror denne satsingen kommer til bety mye for utviklingen av norske lremidler. Tilbudet vil bli mer mangfoldig, og lrerne vil f kt frihet i valg av undervisningsmetoder. Det vil vre en positiv utvikling, sier ystein Djupedal.
Han viser til at de fleste skolene n bruker digitale lringsplattformer og at stadig flere fylker gr inn p ordninger som sikrer brbare PCer til alle elever.
– Gratis digitale lremidler vil sette de videregende skolene i stand til utnytte denne infrastrukturen til fulle, sier Djupedal.
Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektr ystein Johannessen, 22 24 74 97 eller 480 53 342
Avdelingsdirektr Margaret Westgaard, 22 24 76 30
Kunnskapsminister ystein Djupedal pnet konferansen med et foredrag som inneholdt alle de gode stikkordene, men ingen konkrete opplysninger om framdrift og penger.
Ministeren uttrykte sterk tro p at IKT vil gir bedre kvalitet i opplringen, og hadde merket seg utredningen om lringsplattformer. Hans oppsummering var at "lringsplattformer kan gi pedagogisk gevinst, men at det krever hardt arbeid". Djupedal varslet at Regjerningen vil utarbeide en fokusert politikk p pne standarder, pen programvare og tjenestebasert arkitektur, og viste til den stortingsmeldingen om IT-politikk som er under utarbeidelse i et annet SV-ledet departemement, nemlig Fornyingsdepartementet.
Av planer som vil komme fra ministerens eget departement, viste Djupedal til den lenge etterlyste strategien for digitale lringsressurser. Denne er blitt holdt igjen fordi at man har strevd for f p plass modeller for hvordan man skal innfre gratis lremidler i den videregende skolen, slik det er lovet i Soria Moria-erklringen. Man nsker et lft p lremiddelomrdet, men vet ikke helt hvordan. Enn. Men nr planen kommer s vil den inneholde punkter som skal stimulere ettersprsel etter digitale lringsressurser, herunder tiltak som skal gjre den kulturelle nasjonalarven tilgjengelig p nett. Man vil legge vekt p sette lringsressurser inn i en sammenheng som styrker skolens arbeids- og vurderingsformer (les digitale mapper). Man vil ogs ta for seg juridiske, organisatoriske og tekniske problemstillinger, herunder arbeidet med standarder og forretnignsmodeller. Om man vil ha et blikk for hgre utdanning og voksnes lring. Sa ministeren, uten si annet enn det som har ligget p bordet n i mer enn halvannet r.
Djupedal ledsaget sitt foredrag med lysark, der bl.a. trekanten laptop - lringsplattform - lringsmidler understreket kunnskapsministerens poeng om at Regjeringen str fast p premissen om metodefrihet i de nye lreplanene. Det skal sikre at lreren treffer reelle valg nr det gjelder lringsressurser og digitale verkty.
Av andre hydepunkt som er plukke topp p NKUls frste dag:
Onlineforedraget ble holdt fra en Internet-kafe i Marrakech. Det var en merkelig opplevelse sitte i varmen i Nord-Afrika og forelese til folk som hadde to meter sn utenfor deres vinduer....
]]>Se ellers pressemelding fra LAMS-miljet.
]]> Forum: Weekly NewsletterAnnouncing LAMS V2.0
11th April, Oxford, UK. The LAMS Foundation is pleased to announce the public release of LAMS V2.0 alpha. This is a major milestone for LAMS, as it represents the initial release of the new architecture and platform for future LAMS development for the next 3-5 years.
The announcement of LAMS V2.0 was made by Professor James Dalziel in a presentation at the OSS Watch "Open Source and Sustainability" conference at Said Business School in Oxford, UK. Details and downloads are available from
http://wiki.lamsfoundation.org/display/lams/Home
"This is a great achievement by the LAMS development team," said Professor James Dalziel, Leader of LAMS. "The new version provides a platform for innovation and scalability for LAMS into the future. We look forward to continuing our development and working with other developers around the world to build the next generation of e-learning innovation using LAMS."
The new version is ready for software developers to download, compile and run, and to begin exploring how to contribute to ongoing development of LAMS V2.0 via the public CVS. As an alpha release, it is not yet ready for use by teachers, but a teacher ready version will be available later in 2006 after further development and testing.
LAMS V2.0 was previously known as LAMS V1.1, because when the development began 18 months ago, it was initially planned as a partial redevelopment. However, as the project progressed it became a ground-up rewrite, based on the many valuable lessons learned over the first four years of LAMS development. With this initial public announcement of the new version, it was an appropriate stage to rename it to recognise it as a major new release.
Among the many new features of LAMS V2.0, it includes the ability to run in languages other than English. In the two weeks since the release of translation facilities, over 15 translations are underway, including Italian, French, German, Chinese, Korean, Norwegian, Maori and many others. Further details about new features are available at http://wiki.lamsfoundation.org/display/lams/LAMS+2.0+Feature+List
]]>