« August 2006 | Main

September 15, 2006

Kvalitet i e-læring på afrikansk

UNESCO (med norske Tove Lyngra) og University of Duisburg-Essen hadde i vår ansvaret for et eget arbeidsseminar om e-læring og kvalitet i Addis Abeba. En nisiders rapport kan nå studeres. Hovedbudskapet er at kvalitetsarbeid i Afrika må utføres av afrikanere for Afrika. Kanskje ikke revolusjonerende, men det betyr bl.a. at

Men også utdanningsmetodene må bli bedre. Her ble det pekt på behovet for å starte på en utvikling mot en åpen delingskultur. Fra diskusjonen som fulgte seminaret, noterer vi også synspunktet om at Afrika ikke bør utvikle seg etter de samme linjer som Europa: man bør forsøke å lære av erfaringene som er gjort.


“I believe that Africa doesn’t have to repeat mechanically the same
mistakes committed in Europe, focusing on the distribution of pre-
digested (quality) contents, ignoring the link with organizational
learning and knowledge management, treating the learners like
mere consumers of (quality) learning objects tested with (quality)
multiple choice questions. Perhaps Africa can bypass this stage,
creating directly the African Institute for eLearning, making the
Quality activities an integral part of its services, or an affiliate body
providing services to governments and institutions”

A participant of the virtual discussion

Det er interessant å merke seg at det særtyske bidrag til e-læringsstandardisering har vært arbeidet med kvalitetsstandarder, se www.qualityfoundation.org. Man kan spørre seg hvorfor det er her en så stor og ressurssterk nasjon som Tyskland begynner. Min teori er at kvalitet er et av de få begrepene som kan forene tyske akademiske miljøer. Straks man ønsker å bygge konsensus rundt en teknologi eller ett sett av tekniske standarder, setter den tyske akademiske individualismen inn: Hver professor sin løsning.

Posted by toreh at 12:48 EM

September 09, 2006

Danskene har valgt URN for unike identifikatorer

Danske myndigheter ser ut til å velge Uniform Resource Names (URN) som globale identifikatorer av digitale objekter. Et forslag om dette har vært ute til høring i juli og august. Forslaget kan lastes ned fra OiO.dk. Det er IT- og Telestyrelsen som tar den endelige avgjørelsen.

Den danske rapporten er på 23 sider, og virker temmelig tynn sammenlignedet med andre utredninger om globale identifikatorer.

Spørsmålet om globale identifikatorer har også vært oppe i norsk sammenheng, da i de utredningene som for et par år siden foregikk i regi av Norsk digitalt bibliotek (NDB). Her er den norske anbefalingen:


"Alle identifikatorer som skal utveksles i NDB representeres som URI i den grad dette er mulig.
For tilfeller hvor man ønsker å hente fram det identifiserte objektet, anbefales bruk av URN-skjema, mens de i
motsatte fall anbefales URI-skjema som info-uri. Det er behov for en nasjonal satsing på en identifikatortjeneste som kan støtte tilordningen for et eller flere sentrale URN-navnerom. Nasjonalbibliotekets eksisterende URN-tjeneste må tas med i betraktningen."

For en god drøfting av spørsmålet om ulike måter å identifisere dokumenter på, kan en gå til sluttrapporten fra arbeidsgruppe 1 i Rammeverkutredningen i NDB (Se PDF-dokument)

URI står for Uniform Resource Identifier. En URI er primært todelt med skjemanavn og skjemaspesifikk del atskilt av kolon, hvor skjemanavnet fungerer som en typeanvisning som identifiserer hva slags identifikator som er gjengitt i den skjemaspesifikke delen. :, eksempel: http://test.com/index.html

Den mest kjente formen for URI er Uniform Resource Locators URL, slik vi kjenner dem i vanlige nettadresser.

Også en URN er et subsett av URI, som kreves å være globalt unike og varige, selv om ressursen slutter å eksistere eller ikke lenger er tilgjengelig. En URN består av en navneromsidentifikator (NID) og en navneromsspesifikk streng (NSS).

ISBN er et eksempel på en NID. For at en URN skal virke, må man ha et underliggende ramemverk som gjør det mulig å oversette URN til en mulig URL som kan brukes til å hente ressursen.

I følge NDB-utredningen er den faktiske bruken av URN er likevel relativt beskjeden, noe som henger sammen med manglende støtte for oversettingstjenester. De tjenenestene som finnes er eksperimentelle prototyper for spesifikke navnerom og implementasjonen av den overordnede arkitekturen for å oppdage hvilke tjenester som kan oversette en spesifikk NID, mangler helt.

Utredningen pekte på flere alternativer til URN.

Temaet globale ideintifikatorer er knusktørt, vanskelig og viktig. Det fortjener oppmerksomhet, for ellers står en i fare bare å velge det andre velger.

Ellers gir oio.dk ut et utmerket nyhetsbrev, som man absolutt bør abonnere på!

Posted by toreh at 05:46 EM